Twitter Updates

    follow me on Twitter

    torsdag 11. april 2019

    Føde og gerilja og løgner og kamp!

    Nå må jeg skrive no før jeg sprekker her jeg sitter!

    Har en periode nå vært mer enn litt engasjert i nedleggelse/stenging/sammenslåing av fødeavdelinger, og da som naturlig er, aller mest gjelder dette den flott avdelinga vi har her i Kristiansund.

    Hvorfor? Jeg som er alt for gammel til flere unger likevel? Tja.. er vel noe med løgner, gradvis nedbygging av det fine, lille sjukehuset vårt. For alle unge jenter/damer som etterhvert skal føde barn her ute på nordmørskysten...

    Løgner? Ja, løgner! De forteller at det er dårlig kvalitet, spesielt her i Kr.sund! Dårlig kvalitet? Hvordan måler de det da? I antall keisersnitt? Eller i "kundetilfredshet". De aller fleste, ja hele 88% er fornøyd med føden her i byen.

    Nå er det snart 30 år siden jeg fikk mitt eneste barn, født her i byen. Så en kan vel ikke si at pga det er føden her bra, siden den var det da...(men var ikke føden her i byen kåra til Norges beste på den tida - noen som husker?). Jeg hadde et opphold på et par dager på føden(gynekologisk), og sjøl om jeg blanda meg lite med de fødende, opplevde jeg det som fint å være der! Barnebarnet mitt er født på Ullevål, og der satt de og skrøyt av hvor heldig hun var som fikk føde på et stort sjukehus. Joda, var bra der og, og omstendighetene var slik at den unge jenta som ble mor slapp å flytte over på hotell. Men i mitt hode var det kaldt og alt for stort. Sikkert flinke folk der og, men vi følte vel ingen "nærhet".

    Så  står helseministeren og forteller på TV i beste sendetid at damer på Nordmøre heller velger å reise til St.Olav enn å føde her? På grunn av kvalitet? Vel, har spurt litt rundt, og det eneste folk har hørt om, er at de lengst nord, med risikofødsler, velger St.Olav i stedet for Ålesund fordi det er nærmere...

    Syns vi det er greit at de unge damene våre skal føde i bil, på båt, på fødebenken på Tustna? Fordi de ikke rekker fram? Høie syns det, noen MÅ ha minst 4 timer til nærmeste sjukehus, påstod ha i kveld... Og statsministeren vår vil at vi skal føde mer? Joda, hadde vært fint det, enig med henne i akkurat det, men vi vil da vel at de fødte ungene og mødrene skal overleve fødselen? Eller vil vi ha unger bare fra de mer sentrale strøk, og ikke i de små "koseklubb"-kommunene(fritt etter T.S. grande)

    Nå fikk vi en liten utsettelse, takket være standhaftige kommunepolitikere og ikke minst takket være #bunadsgeriljaen. Vi får jobbe hardt og godt videre, avsløre løgnene og få omgjort vedtak. SNR er og blir et luftslott.

    Har aldri hørt så mange som i de siste dagene føler stolthet over å være Nordmøring! Det har jeg i grunn alltid vært, men nå svulmer jeg av stolthet, sammen med alle andre!


    tirsdag 24. februar 2015

    Det som ikke skulle skje...

    ...det skjedde...

    Vi var alle bekymra over vår helge- og feriestengte barneavdeling, var redde for nordmørsbarna!
    På søndag skjedde det som vi ikke håpa, men frykta - et av barna våre døde...

    Alle, mødre, fedre, bestemødre, bestefedre osv er engasjerte. Med masse følelser - sinne, frustrasjon, redsel, avmakt...

    Nå håper vi på å nå fram, men for en familie er det for seint!
    Vi veit ikke med 100% sikkerhet at barnet hadde overlevd, men vi veit at dette barnet hadde fått behandling i trygge omgivelser i ro og fred om det hadde vært åpent!

    Jeg sitter her, ikke så langt fra sjukehuset vårt med sorg over et ukjent barn...sitter og er kvalm hver gang jeg hører et helikopter(jada, også på hverdager) med tanke på hva som har skjedd, jeg som bare så vidt har reagert på den lyden tidligere(for i Kr.sund høres helikoptere ofte...)

    På søndag samla mange seg spontant med lys utenfor sjukehuset, dessverre fikk jeg ikke til å delta, da jeg var på jobb, men hjertet mitt var med...i kveld samles vi igjen, denne gangen i lystog gjennom byen vår, jeg er overbevist om at det blir en fin markering -jeg tror vi trenger å samles!

    Noen spørsmål til sist:

    Hvorfor er det barna, de mest sårbare, de som er mest avhengige av det kjente, av tryggheten osv som må flyttes?
    Ikke at jeg mener NOEN i det hele tatt skal flyttes når de er sjuke, men burde de ikke valgt en annen gruppe pasienter? Jeg tenker på meg sjøl - om jeg hadde vært sjuk, hadde jeg godt klart å ligget i en annen by over helga uten at familie/venner hadde besøkt meg, kjedelig, javel, trist, javel, men de hadde jo dukka opp igjen over helga når jeg kom hjem!? Jeg er ikke AVHENGIG av å ha disse rundt meg til en hver tid. Men et barn er akkurat det, avhengig av mamma, av pappa, av søsken, av besteforeldre osv, også for et par dager - spesielt når det er sykt...
    Kommer også borti spørsmålet om penger- er virkelig et barns liv så lite verdt at vi kan kalle flyttingen forsvarlig, med kalkulert risiko? Er et dødsfall kalkulert, eller skal det flere til først?
    Kan verdien på et barns liv vurderes i kroner og ører? Ikke mitt barn, ikke mitt barnebarn, ikke alle de ungene jeg har jobba med i bhg tidligere, ikke ungene til naboen osv, nei, barn er for verdifulle til å leke med livene deres!

    Vi krysser fingrene for at avdelingen åpner igjen etter styremøtet i morgen, håper
    at de får til dette raskt - vi er ikke flere på nordmøre enn at vi trenger ALLE!!!!







    bittelitt av folkemengden ved piren...



    Da er jeg vel hjemme etter lystog, og markering utenfor sjukehuset vårt! og jeg gikk med tårer i øynene hele veien, først vart jeg rørt over å se sånne folkemengder, deretter svirra tankene  rundt, og oppe ved sjukehuset vart sang og taler sterke...
    Takk til dere som dro igang dette, og takk til alle dere som møtte opp - fordi dere bryr dere!!!






    tirsdag 3. februar 2015

    Helt privat...

    Eller ikke helt da...

    Men tenkte det var på tide å komme med en aldri så liten oppdatering om NAV og AAP og jobb og sånt...


    Er ferdig avklart, og vi var vel enig om at ca 50% jobb var nok for mitt vedkommende. I løpet av denne tida fikk jeg fast jobb, ei bittelita stilling, (men samme det - den er FAST) i turnus. Samtidig er det stadig bruk for vikar der jeg jobber. Dette passer meg så utrolig bra, sjøl om jeg gjerne skulle hatt LITT større stilling! Men med lita stilling kan jeg styre hvor mye og når jeg jobber etter som kroppen sier fra om sitt innimellom, enkelte perioder jobber jeg minst fullt, og etter en sånn intensiv periode tar jeg med god samvittighet fri! Funker for meg, funker for arb.giver. Dette innebærer at jeg har hoppa av hele NAV-karusellen, og søkte aldri om uføretrygd! Ganske herlig følelse i grunn!