Arbeid med Bistand

Så er endelig dagen kommet...hvor jeg skal ut og prøve meg i en ordinær jobb i en ordinær bedrift... Det er jo det neste skrittet mot å komme i normal jobb igjen, og jeg har lenge sett fram til dette, nye utfordringer, nye muligheter...

Og akkurat nå føles absolutt alt helt feil!

Jeg har alltid syns det har vært spennende med nye jobber, nye utfordringer, nye ting, har aldri hatt denne følelsen noensinne!

Feil med tanke på at jeg veit jeg IKKE vil få noe jobb i denne bedriften etterpå, da de i denne stillinga kun bruker utplasserte fra NAV. Hva er liksom vitsen for meg da? Og ikke minst dem? Bruke tid og ressurser på opplæring når begge parter veit at dette varer MAKS 3 mnd? Feil med tanke på arbeidsoppgaver! Hvorfor i all verden skal jeg ha en jobb som består av å sitte i en resepsjon, og litt(eller mer enn arb.giver egentlig vil si?) vasking? Hadde jeg vært ute etter en sånn jobb, hadde jeg tatt kontakt med vikarbyrået jeg har jobba for tidligere, og mest sannsynlig fått en lignende jobb på dagen... Dessuten har ikke jeg armer og rygg(osv) til å vaske for andre, greier da bare en sjelden gang å ta det hjemme også...

Takk for at mine saksbehandlere har forståelse for at jeg faktisk er negativ...og har fått en spesialsaksbehandler nå i ferien, hvis noe skal oppstå... 

Å joda, jeg møter på jobb, gjør det beste jeg kan, og det kan jo hende det blir bedre enn jeg tror? Men utfra det noen jeg kjenner sier(som har vært der i praksis), er det ikke bare litt vask, det er ca 100 kvm, pluss klesvask, henge opp klær(noe armene skriker når jeg gjør), vasking av treningsutstyr osv... MEN JEG HAR DA VEL STØRRE AMBISJONER ENN Å VASKE OG SVARE PÅ TELEFONER? Jeg er vant til å være leder, jeg...og kjenner at jeg gjerne vil oppover igjen, greit å starte rolig etter flere år utenfor arbeidslivet, men en bør vel starte litt mer relevant, ikke minst for motivasjon og sjøltilliten...? 

Jaja...ønsk meg lykke til i morra da, og kryss fingrene for at det blir bedre enn venta, for "bransjen" liker jeg da...