Dårlig følelse...

For snart 2 år siden hadde jeg en bitteliten jobb i et firma her i byen. Liten ble den fordi det var den verste arbeidsplassen jeg noen gang har vært innom...f.eks med vanvittig trynefaktor(og mitt tryne var ikke bra nok), medarbeidere som ikke hilste osv... Men tross alt var det jo noen hyggelige folk der også, noen jeg ble fort kjent med, og som jeg har delvis kontakt med ennå. En av de som hilste, var en mann jeg også har sett av og til i ettertid. Vi var nesten naboer, og bl.annet så satt jeg på med han hjem fra jobb noen ganger, og vi møttes på nærbutikken osv... Ei stund seinere fant jeg også en blogg. Her skreiv han hyggelige ting om fotball her i byen, om jobben sin, familien osv, en ok blogg...

Nå går en serie i lokalavisa om ordførerkandidatene rundt om på nordmøre, og der dukka han også opp, når det er sagt, ikke for noe parti jeg kan gå god for, men det han sa der var vel stort sett greit nok... Så langt, alt vel, vi liker vel mange mennesker med litt forskjellige meninger enn oss sjøl...?

Men så "eksploderer" Norge, 22.juli...Og politiet leiter etter flere "celler", og leiter etter "fjordmann"...osv. Da kommer det fram at denne ordførerkandidaten har vært leder for Norwegian Defence League, etterhvert kommer ennå styggere avsløringer fra TV2, med bl.a drapstrusler mot regjeringsmedlemmer. Alt dette er vel for de fleste kjent stoff... Og han er også under etterforskning, er siktet og politiet har gjort beslag hjemme hos ham.

Da skal jeg komme til saken...I dag følte jeg at det var en helt grusom ting at jeg har snakka med han, hilst på han, SITTET I BILEN hans, lest bloggen hans osv...Kan ikke forklare det, men følte meg rett og slett skitten!!! Jeg som står for totalt forskjellige verdier, har hatt kontakt med en som vil disse til livs??? Huff...

bare et lite hjertesukk....

"Mitt fineste sommerminne"

Caroline, @icarroi, ei av de søte Twitter-jentene kom med ei lita bloggutfordring, og det kom i grunn i "grevens tid", da hele sommeren har vært en lang skrivetørke... Vi som ble med fikk utlevert et tema, og mitt ble"mitt fineste sommerminne"!

Er jo et passende tema nå på tampen av somme

ren, men jeg har da gjennom 45 år samla mange fine sommerminner, og å klassifisere som finest, nest finest osv er vanskelig...

Jeg fødte mitt eneste barn på seinsommeren for 21 år siden, har hatt noen flotte ferieopplevelser, sommerforelskelser osv...

Men det jeg vil skrive om her, er rett og slett en liten "hyllest" til alle dere jeg følger på Twitter! Høres kanskje litt rart ut? Er nok til dels enig i akkurat det, men akkurat i sommer har jeg virkelig oppdaga et par ting om dere... Jeg har vært på Twitter ei stund, men litt på og av, og ikke spesielt aktiv. Det måtte noe alvorlig til før jeg virkelig oppdaga dere alle...22.juli...

Har hørt (eller lest) at på facebook har vi venner og familie, på twitter de vi skulle ønske var vennene våre...akkurat den dagen stemte dessverre dette ganske godt, for det var en del venner

som kom med en del stygge kommentarer om det som skjedde(må vel bare si at de fleste av dem likevel er stort sett ok mennesker, litt sneversynte bare)...

Så over til dere! Her inne fant jeg menneskelighet, storhet, sorg(over både kjente og ukjente) osv...og ikke minst - jeg er så fantastisk imponert over alle bloggene jeg får lest som dere kunnskapsrike, intelligente, morsomme, dype osv menneskene viser meg, og også alle de linkene til artikler i for meg både kjente og ukjente aviser og tidsskrifter som jeg åpner og leser...Tror ikke jeg har lært så mye på så kort tid før - av dere!

Noen av dere skriver om tema som virkelig opptar meg, helsespørsmål, både fysisk og psykisk, religion, innvandring osv osv...og noen av dere skriver bare helt herlig "useriøst" og morsomt om alt og ingenting... Jeg nevner ingen navn her og nå, det blir for mange, kanskje jeg kommer tilbake til det en annen gang...

Så akkurat sånn jeg føler det nå, er dette om ikke mitt beste, så i alle fall et av mine sterkeste sommerminner - sommeren jeg oppdaga hvor flott Twitter er!!! Takk til dere alle!

Helg!

Ja, så er det helg igjen, den aller siste i årets ferie... og det ser ut til at i alle fall første delen av helga blir knakende bra! Stod opp mange timer for tidlig i dag, og skal forberede en liten helgautflukt...reiser til mitt kjære Tustna, for bading, kos og hyttetur sammen med pappa, datra mi og hennes venninne fra Oslo og mitt kjære barnebarn... 4 generasjoner på Gullsteinvollen er vel kanskje ikke hverdagskost?

Kanskje det også blir en tur på Tunga villmarksleir før vi stikker oppi dalen? Sånn at vi kan padle litt, bade, rett og slett bare kose oss? Jo, tror helga blir strålende...og blir været dårlig i morra, så reiser vi vel til byen igjen, og jeg stikker på fest! Så uansett blir jo dette bra! Siden jeg skryter så av de flotte plassene på den kjære øya mi, skal jeg prøve å få tatt noen bilder, og skrive noen ord når jeg kommer tilbake, unner alle å se hvor vakkert det er...

God helg til dere alle!