Så er jeg der...skal ut i den virkelige verden igjen... Etter noen år med sjukdom, diverse prøving og feiling med jobber som egentlig ikke var for meg, og et år i en beskytta tilværelse i skjerma bedrift, skal jeg omsider prøve meg i en jobbsituasjon igjen! Og det er jo egentlig det jeg har jobba mot den siste tida...
Mange tanker flyr gjennom hodet mitt i dag, skal på et slags jobbintervju i morra... Er jeg klar? Hvor ærlig bør en være? Takler jeg jobben...
Joda, jeg veit at jeg innehar en viss kompetanse, har ei bra utdanning og alt det der, men tviler dessverre mye på meg sjøl likevel, kjenner jeg. Drømmen har i mange år vært å jobbe med ungdommer som strever litt, og det er akkurat det jeg skal på en prat om i morra!
Må vel si at det fortsatt er en slags beskytta jobb, i og med at jeg fortsatt vil ha inntekt fra NAV, at jeg har folk som hjelper rundt meg, at det ikke er ansettelse i første omgang, men en praksisplass gjennom Arbeid med Bistand. Så ingen av oss har jo egentlig noe å tape? Vel, en liten sannhet med modifikasjoner, for kanskje jeg har det? Er jo fortsatt i tvil om jeg er tøff nok, og takler jeg det ikke, kan fallet bli stort? For meningen med dette er jo tross alt at jeg skal få en jobb etterhvert...uten støtteapparatet rundt meg!
Dette ble bare et lite hjertesukk i full fart, skal skrive litt mer om møtet i morra, tenker jeg...Nå må jeg prøve å samle meg sjøl til å tenke positivt, si til meg sjøl at dette er MIN mulighet osv...
Kjør på! Jeg forstår du har litt skrekk for ikke å klare deg i arbeidslivet igjen. Nederlaget er eventuellt ikke større enn du gjør det til selv. Jeg har vært i smørja di og taklet det ikke. Uførhet ble resultatet. Det var et fryktelig slag i trynet, men i ettertid har jeg akseptert at jeg ikke deltar i samfunnet via vanlig jobb. Kreativitet og et ønske om å formidle til andre ble redningen. I dag går jeg med hevet hode og døve ører om noen skulle mase. Jeg, leger og NAV vet helldigvis hva som er best for meg. Lykke til. Jeg håper du klarer jobben, men verden går ikke under om det viser seg at du ikke er i stand til å takle den. Samfunnet setter store krav og mange klarer ikke å henge på. Du er ikke mindre verd for det og kan blomstre om du vanner og steller med deg selv på rett måte!
SvarSlettTakker for oppmuntring! Joda, er overbevist om at jeg skal klare litt jobb igjen, målet er ikke lenger 100% jobb, men en jobb med muligheter og utfordringer likevel...Og dette er vel nærmest en slik type jobb jeg egentlig drømmer om, da blir det nok litt vondt om det ikke går, men har man prøvd, er man i alle fall sikker, uansett resultat!
SlettDet herre e det livet du har fått, er tittelen på den siste boka mi.En dag frisk, neste dag syk med det som ofte følger med. Tror jeg deler en del tanker i den boka som kan være nyttig for deg. Kan bestilles på www.hlf.no nettbutikken der. Blir tilsendt med faktura.
SvarSlettLykke til.
Lykke til, Randi. Vi heier på deg, vet du :)
SvarSlettTakker igjen, Stig!
SlettLukke til!
SvarSlettTusen takk! Blir en spennende tid!
Slett