Komplikasjoner...

I sommer har jeg møtt 2 menn...(neida, egentlig mange, men 2 jeg skal si bittelitt om her...) Som jeg skreiv her om dagen, så har jeg møtt mannen i mitt liv, men som dessverre ikke mener jeg er kvinnen i hans liv...dette er vel en sannhet med modifikasjoner! Joda, jeg har møtt en som jeg har blitt alt for glad i, men han er nok kanskje ikke mannen i mitt liv...Han har vel snudd opp ned på alt jeg har av følelser og fornuft og det meste, og noen av dere husker kanskje jeg skreiv om han tidligere i sommer, i noen innlegg som ble sletta..?
Og jeg kom til fornuft, og hadde vel slått meg til ro med at han fikk jeg ikke, og var klar til å gå videre. Gjennom hele denne tida hadde vi en OK tone, og prata sammen når vi møttes, og det er sånn det burde vært...og sånn burde det ha endt...
Men neida...jeg ble kjent med en ny mann...ikke det at noen av oss hadde noen alvorlige planer om noe mer enn akkurat de - å bli kjent med hverandre...joda, mannen er PEN, og morsom å skravle med og alt, men det stopper da der...Uansett en ny og morsom kompis!
Det morsomme, eller kanskje triste eller jeg aner egentlig ikke hva, er at jeg oppdaga at førstnevnte er SJALU!!! Jeg og noen venninner og denne første satt ute og kosa oss i sola en dag, da denne andre også dukka opp, han satte seg ved siden av meg, og prata med meg...innen 5 minutter, hadde førstnevnte gått...de andre damene hadde lagt merke til at han ble kjempestressa, før han plutselig fikk det så travelt...jeg tenkte ikke over det med det samme, men har merka det flere ganger, når jeg prater med mannfolk, kanskje til og med gir gode venner en klem, blir han helt "rar"...Først syns jeg bare dette ble morsomt og tåpelig, men nå har han jo plutselig blitt så omgjengelig, snakker knapt med andre, og holder gjerne rundt meg når vi er sammen...og siden jeg da er så dum og forsatt så forelska, syns jeg egentlig det er litt stas...Det triste er bare det at han aldri tar kontakt med meg, så jeg går her like forvirra og er i ferd med å bli gal...Plana mi er jo å spørre rett ut hva han egentlig vil, enten må jeg få fred, eller han bare må få ut fingeren og få fortgang på ting...men jeg øyner faktisk et lite håp...
Jaja...var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i kveld, men det var dette som kom ut...føles litt fjortis, men   sånn er det vel bare av og til...;-)