Først er det jo jeg og mine berømte mannfolkhistorier...som jeg ikke engang gidder å tenke på(men som jeg selvfølgelig tenker på døgnet rundt)...
Så er det jo den jobben jeg ikke vil ha, men som jeg egentlig trives i likevel...og holder ut, og gruer meg egentlig til den er over...
Så er det armer og rygg og resten av kroppen som krangler når jeg ikke vil at den skal krangle...
Og i dag, skjedde jo det mest fatale av alt...jeg klarte for første gang i mitt liv å knuse en telefon, og jeg har egentlig ikke råd til ny, men jeg MÅ jo ha...og forresten, da den datt i gulvet SMALT det jo skikkelig ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar