Twitter Updates

    follow me on Twitter

    onsdag 30. november 2011

    Moralpolitiet

    Følger en liten debatt på Twitter nå, om dette Moralpolitiet som "herjer" på Grønland... Med @somalieren, @LouizaLouhibi og etterhvert @sidensvansen og noen til!

    Tenkte å komme med noen spørsmål, og tanker rundt dette, men vanskelig på bare 140 tegn!
    For det første: Jeg tror så absolutt at dette "moralpolitiet" finnes, og at noen blir plaga av disse! 
    Jeg tror jeg selv har vært heldig, fra den tida jeg bodde i området. Var samboer med en muslim, men så absolutt ingen muslim sjøl. Vel, jeg har heller ingen spesielle svin på skogen fra denne tida, tror nok ingen som så meg hadde noe å utsette på hva jeg gjorde! (Snill pike!)

    De som blir plaga, er det stort sett dere med innvandrerbakgrunn, gjerne muslimer? Er/var det nok for meg å være meg sjøl, på godt og vondt? Ingen som hadde spesielle forventninger til meg som norsk? Jeg hadde ei somalisk venninne som fortalte at hun fikk "kritikk" av sine egne fordi hun av og til møtte venninnene ute, derfor jeg tenker slik - at det er lettere å dømme dem som ikke følger de "gjeldende regler" innenfor miljøet? Altså f.eks at jenter er utendørs uten følge av en mannlig slektning? 

    Jeg merka jo også en del snakk, "han er ikke bra", "hun er ikke bra" osv i "mitt miljø, også... og da ble det nok helt andre kriterier på hva som er bra og ikke enn jeg har...Og vi hadde nok noen diskusjoner om dette...Uten at vi kanskje ble helt enig! 

    Men et slags moralpoliti finnes vel overalt, kanskje ikke like ivrige i tjenesten overalt, men har dere vært på landsbygda i Norge? Vel...jeg har bodd der også, og gjør du noe annerledes enn det vanlige, bør du gå stille i dørene... En av grunnene til at jeg velger byen som bosted...

    Tror jeg har flere spørsmål, men kommer ikke på noen, fint om dere kommenterer...





    søndag 27. november 2011

    Adventstid...

    "Hele huset vasket fra tak til gulv. Julegardinene nystrøket, dukene klare, adventstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket. Samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart. Alle syv slagene ferdigbakt, pepperkakehuset pynta i følge med vakker julemusikk. Snøen daler ned i skjul, og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro. Deilig er jorden.
    Og så våknet jeg ..."


    Denne statusen fant jeg hos ei venninne fra barne- og ungdomsåra på FB i dag! Den sier litt om hva som forventes av oss fram mor jul... Selv har jeg etterhvert stoppa litt opp, tenkt litt mer over hva som er nødvendig osv...
    Fortsatt baker jeg, om ikke 7 slag, så i alle fall noen. Har til og med begynt, med noen pepperkaker sammen med barnebarnet på 3 - i dag, og det var veldig hyggelig! Og skal vel etterhvert få noen flere sorter i boks. Det hører jo med... Adventsstaken og stjerna er også på plass, og julegardinene på kjøkkenet. Regner med noen spørsmål fra mamma om jeg har tenkt å skaffe meg nye julegardiner snart, mine er jo opptil flere år, og får nok også det evinnelige spørsmålet om mye julekopper, de er jo ennå eldre... Men nei, jeg liker faktisk julekoppene mine, veldig godt faktisk, og de blir brukt vel en mnd i året... 


    Har levd noen år med ekstremt dårlig råd(og ja, godt under fattigdomsgrensa i Norge), og da måtte vi nok senke standarden litt også i jula.  Og det har i grunn ikke vært noe problem! Man MÅ ikke kjøpe ny julepynt hvert år. Man trenger ikke fråtse om man koser seg med god mat og drikke! Etter at økonomien har stabilisert seg noe, er vi fortsatt der, vi har litt ekstra, men kjøper IKKE så veldig mye mer enn til vanlig, litt nøtter, litt frukt, og litt ekstra pålegg! Julemiddag har vi alltid fått til, men den er jo stort sett på tilbud!


    Ellers så har jeg lært at julegavene ikke trenger å koste skjorta for å falle i smak! Tantebarna elsker f.eks å få hjemmestrikka sokker eller luer! Egentlig er de heldige som får noe uansett, for egentlig har vi avtale om å slutte ved konf.alder. Koselig med en liten oppmerksomhet likevel, syns jeg! Og jeg veit dem setter pris på det de får! 


    Ellers bruker jeg adventstida til skikkelig kos! Lager litt "ting og tang", julegaver, julepynt osv...baker litt når jeg finner ut av det... Og hender seg til og med at jeg vasker litt ekstra! Nei, blir sjelden rundvask her, hvorfor skulle jeg det? Er da vel mye hyggeligere å vaske rundt i løpet av vår og sommer? Men blir sjølsagt vaska litt mer enn til vanlig helg, har tatt de fleste skuffer og skap på kjøkkenet, bare fordi jeg hadde lyst(og det trengtes litt).


    Så når jeg hører folk snakke om julestress, at jula er så dyr osv, kjenner jeg at jeg blir litt småsint! Den blir så stressende og dyr du VIL at den skal være! Men så koselig å ta fram hobbykassene, enten aleine eller sammen med unger, så koselig det kan være å bake noen kaker, hyggelig å tenke ut hva en skal kjøpe til akkurat den personen, så vedkommende skjønner at jeg er glad i dem - uten at jeg bruker så mye penger..


    Og når først jula kommer? Vel...garanterer at det er minst like koselig her, sjøl om ikke taket er vaska, sjøl om vi har samme julepynten i år også(forresten ikke helt sant, for jeg har MER pynt enn jeg har plass til, så det blir variert), sjøl om vi ikke har kjøpt de dyreste gavene, verken til andre eller oss som er i huset...Jula og førjulstida har blitt kosetid, og flere burde hoppa av stresset og kjøpepresset, det er deilig...Og sjøl om jeg ikke er den "beste" kristne i Norge, så føles det litt riktigere for meg, å ta vare på familie, slappe av og nyte sammen!



    Helt til slutt en liten innrømmelse: Jeg stresser ofte lillejulaften, for da skal alt blir ferdig, men det hører med...;)

    lørdag 26. november 2011

    FB og andre SoMe

    Et slags svar på  "Frå Olav Kjørven til kaffiskåler"
    Da vil jeg si litt om hva sosiale medier, spesielt facebook(Twitter og blogg kom seinere for mitt vedkommende). Jeg bodde i Oslo, og livet var en god del tøffere enn jeg unner noen. En dag fortalte naboen meg om FB.. Jeg var ikke sein om å lage en profil, og på kort tid hadde jeg funnet en masse gamle venner... Da hadde jeg mer eller mindre ikke hatt kontakt med andre enn denne naboen, butikkmannen på hjørnet, samboer og datter! Døra alltid låst, JEG var vel ennå mer låst, kanskje... Og jeg satt der nede og lengta hjem...
    Vel, etterhvert snakka jeg jo med disse gamle vennene mine, og følte at jeg var litt nærmere hjemme. Og den dagen vi tok den siste bestemmelsen om å flytte hjem, var det faktisk en venn på FB som skaffa meg leilighet her oppe, en venn jeg nok ikke  hadde kontakta uten FB. Jeg ble også litt mer sosial utenfor FB, og begynte faktisk å treffe mennesker i Oslo igjen også. Så jeg for min del bruker å si at FB har redda livet mitt. Ser ennå at i mitt sosiale liv er FB en viktig greie, mange avtaler blir gjort akkurat her, om kaffebesøk, om fester, osv.

    Twitter fungere vel litt annerledes, her har jeg ikke så mange gamle kjente, her følger man litt mer etter interesse. Litt vanskelig i starten, men tror jeg har vært heldig med en del av de første jeg "fant" der inne. Hender seg jeg rydder litt, avfølger folk "som ikke gir meg noe". Dette kan være en god dose latter, linker til spennende og lærerike blogger, eller linker til gode artikler/reportasjer i ulike aviser og tidsskrifter - som jeg helt sikkert ikke hadde funnet uten! Jeg er så klart også med på en #kaffeskål av og til, eller jeg kan til og med sende avgårde en #fylletweet... Og jeg er ofte med på en fleip, blir gjerne med de samme folka, en føler jo at en kjenner noen av dem... Men prøver også å komme med noe fornuftig av og til... Twitter-folket er stort sett veldig hyggelige, og ser masse varme og omtanke her inne - stort med tanke på at dette er folk jeg ikke kjenner personlig! Eller kan det være bare enkle ord å skrive? For min del mener jeg i alle fall det jeg skriver til mine ukjente venner! Var forresten med på en #tweetup da jeg var i Oslo, så noen har jeg jo faktisk møtt, var hyggelig, og frister til gjentakelse, men skal prøve å ordne en her oppe etterhvert...

    Blogg...her er jeg fersking, altså, og har ikke akkurat hele verden som lesere...Er fersk også på det å lese andres blogger... Forresten får jeg litt prestasjonsangst av å lese en del av disse flotte bloggene, for jeg har egentlig så mye jeg gjerne skulle ha snakka om jeg og, både når det gjelder SoMe, langtidssjuk, amming, innvandring osv...men føler at det blir litt rotete, og er litt usikker på hvor mye som er tillatt av synsing, for dokumentasjon på alt har jeg jo ikke... Var nok litt flinkere ti lå ordlegge meg skriftlig i "gamledager", er litt ute av trening!