Arbeidsavklaring

Har lenge tenkt tanken på å litt om min situasjon... Men har ikke helt funnet ut hvor mye jeg skal skrive av forhistorie, osv... I dag fikk jeg faktisk en oppfordring om å skrive om arbeidsavklaring, som jeg er på nå! Det er litt enklere, det er ferskt, personlig, men ikke for sårt, osv...

Etter lang tid utafor arbeidslivet, med et par spede forsøk på egenhånd å komme tilbake, fikk jeg endelig GOD hjelp fra NAV. De så problemet mitt, jeg greide ikke dette uten hjelp, jeg jobba for mye, og det sa jo selvfølgelig litt stopp igjen, og med mindre jobb ble det jo problem med penger... Endelig respons fra NAV, og jeg ble søkt inn på arbeidavklaring hos attføringsbedriften Varde her i Kristiansund. Allerede på det første møtet ble jeg mektig imponert av denne bedriften, og tenker på den vanvittige kompetansen de sitter på! Med ca 120 ansatte, og ca 200 "brukere" til en hver tid...

Jeg starta opp like etter påske, på såkalt kreativ avdeling, her produseres en del ting til egen butikk, og det er meninga at vi "brukerne" skal prøve litt forskjellig. Alle er jo forskjellige, vi kan forskjellig, vi greier forskjellig. Alt avhenger litt av hvorfor vi er der...noen har gått på en psykisk smell, noen har vondt i ryggen, noen har hatt kreft, osv...

Litt om opplegget: i samarbeid "bruker", bedrift og NAV blir man enig om arbeidstid(og avdeling - litt etter interesse), og arbeidsoppgaver osv... Jeg påstår at dette er et "lavterskeltilbud", når man kommer inn av døra blir man tatt godt i mot, man får beskjed om at i justerer arbeidstid omtrent på dagen, er man sliten, har ekstra vondt, eller lignende er det ikke noe mas om å stå på, men oppmuntring til å ta det med ro, ta den tida en trenger, eller i verste fall gå hjem. Som saksbehandleren på Varde sa: "Vi er her for deg, DU bestemmer, vi hjelper til med tilrettelegging, og er her for å støtte". Min opplevelse er at dette stemmer! For mange er jo ikke jobben i seg sjøl det viktige på veien tilbake, men rutinene, det sosiale osv. Noen blir på dette "første" trinnet i lang tid, som syns dette er mer enn nok. For min egen del, syns jeg det etterhvert ble lite givende, og sa i fra om dette. Jeg er nå søkt inn på Arbeid med bistand, hvor jeg regner med å komme i gang på etterjulsvinteren. I mellomtida er jeg fortsatt på Varde, men på skoleavdelinga, hvor jeg gjør noe så spennende som å ta datakortet, etter eget ønske.  Saksbehandler på NAV oppga noen summer over hvor mye penger som er "satt av" til hver person på arbeidsavklaring, til kurs, eller evt utdannelse. Husker ikke disse summene, men opptil 3 års utdannelse KAN du få. Har også fått en muntlig lovnad om å slippe å være hjemme i ventetiden, mellom datakurs og jobb, men det er ikke helt avklart pr i dag.

Alt i alt har dette vært en flott opplevelse for meg, har fått nye venner, nye gode bekjente, blitt litt mer sosial også på fritid. Opparbeider meg det jeg kaller "jobbselvtillitt" igjen. Har hatt en flott saksbehandler på NAV, en ennå flottere en på Varde. Jeg vil tro det er "lettere" for alle å hjelpe akkurat DEG hvis du på forhånd har tenkt godt gjennom hva du vil, hva du ikke vil, kjenne at du kanskje vil ha begrensninger du ikke engang liker å ha, osv. Lettere å finne ut hva som blir mest riktig for deg! Og viktig at du sier i fra hvis det opplegget du får først ikke passer, hvis det blir for mange timer, eller for lite timer, osv.

Veit ikke så mye om hvordan dette er andre steder, men jeg håper de fleste steder har en slik bedrift en kan begynne i, har nok vært gull verdt for mange her i byen/distriktet i alle fall! Og har du noen spørsmål, så bare spør, jeg skal vel klare å holde dere oppdatert om hvordan neste etappe blir også!