Tøffe historier, del 1

Hadde en tøff opplevelse i dag, satte meg skikkelig ut... Sier vel kanskje litt om meg, og hvor langt jeg har kommet i rehabiliteringa mi.
Først var det et herlig menneske på Twitter som fortalte sin historie, jeg ble bare sittende å lese, vente på neste tweet...Og tårene var ikke langt unna gjennom hele fortellingen, vil bare si igjen: du er knakende tøff, @_iAzi_.
Etter ei lita stund kom jeg over et blogginnlegg, blogget til @FrokenYhr, som jeg leser innimellom! En kjempesterk historie av ei tøff dame!)bloggen kan du lese her)
Disse to historiene fikk tårene til å sile, tankene til å fly...og jeg fant ut at jeg måtte skrive noe, litt som svar på hvorfor verden vart så trist med det samme...
Vi har alle ei historie å fortelle, noen av disse historiene kan være tøffe ting... mange av oss har på et eller annet punkt i livet vært i "kjellern", eller på tur ned i "kjellern"... Mange av disse har store likhetstrekk, sjøl om årsakene kan være ulike, det kan være vond barndom, vold/voldtekt, krig, eller helt andre ting. Felles for alle er at livet har vært, eller er tøft!
Mitt liv har heller ikke vært en dans på roser hele veien, sjøl om jeg i grunn ikke har opplevd noe av det som er nevnt over. Problemet mitt, er at jeg IKKE greier å snakke om hele problemet...mange veit litt noen veit en del, et menneske veit vel bortimot alt, men heller ikke hun veit vel HVOR tøft dette er.
Vil ikke gå inn på så mye i denne omgangen, men årsaken til at jeg ikke greier å snakke tenkte jeg å få med, for dette tærer jo på meg sjøl også...
Når en ser seg rundt, ser en all verdens grove, stygge, triste historier. Og jeg ser ned på meg sjøl, og tenker: hva i all verden har du å klage over, det du har opplevd er jo ikke i nærheten engang! Men for meg er det vondt, jeg føler en skam uten like osv... Vil noe tro på dine problemer hvis du forteller dem? Eller vil dem tenke at dama er helt fjern som tar det på den måten? Vil noen dømme meg hvis jeg kommer med disse "små" problema mine, og forteller at dette mer eller mindre har gjort meg handlingslamma i flere år?
Egentlig er det ikke noe godt å skrive heller, ville forklare litt til disse to flotte jentene om hvorfor jeg ble så satt ut av det de skreiv, at det rippa opp noen sår, osv... Tror jeg skal prøve å skrive litt mer om dette, og kanskje få med litt mer av begynnelsen av historia mi, derfor jeg har kalt den ....del 1!