Ett år har gått siden det ufattelige, det umulige, det utenkelige skjedde det lille landet vårt...det som lamslo oss alle, som fikk oss til å gråte, stå sammen, gå i rosetog osv... Dette vi aldri vil glemme...
 |
Litt av det vakre rosebedet, som er laga av komposten etter rosene som ble lagt ned
i dagene etter 22.juli i fjor her i Kr.sund |
Men for de aller fleste av oss falt vel livet i normalt mønster igjen, på godt og vondt...og sånn skal det og må det vel strengt tatt være... Noen ganger har jeg for min del lest et blogg innlegg, et eller annet i avisa, sett noe på tv osv som har fått oss til å ta en prat, en stille stund rundt hendelsene, og rettsaken var for mange tøff, og jeg for min del leste vel bare LITT av det som stod i avisene denne tiden, og fulgte overhodet ikke med på tv. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det føles så stort å ta inn over seg! Jeg tenkte nok litt ekstra dagene etter jeg var ute på byen med ei av de flotte jentene fra byen her som var tilstede på Utøya...
 |
"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk"
Jens Stoltenberg |
Dagen i dag har jeg heller ikke engasjert meg så veldig mye, men jeg deltok på den lille, fine Minnemarkeringen vi hadde i byen, hvor det var avduking av minneplate og minnelund for 22.juli, hvor det var vakker sang, og vakre ord... Vår kjære varaordfører klarte å røre meg, og måtte nok tørke noen tårer...
Jeg skulle også få med meg minnekonserten fra Rådhusplassen, og masse flott musikk og flotte ord derfra også! Og tenk...selveste Bruce Springsteen dukka opp på scenen, vel...da rant igjen tårene...
Skal ikke holde noen 22.julitale, så dette var alt fra meg...en ting til: Alle dere berørte, stå på videre!
For flere bilder fra denne fine seremonien i Rolfsenparken, se bildene fra
TK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar