Betaling..

Som de fleste rundt meg veit, bor jeg sammen med min kjære datter og barnebarn. Dette er ikke fordi hun "bor hjemme", men fordi det er praktisk for oss begge, vi deler utgifter og hjelper hverandre med smått og stort. Det merkes jo at vi etterhvert er 2 voksne damer som bor sammen, med tanke på at vi er 2 som gjerne vil ha ting på vår måte - og min måte ikke alltid er hennes, men stort sett fungerer "samboerskapet" utmerket.
For tiden jobber hun en god del, sånn er det vel ofte når en er ung, og ikke har fått fast jobb ennå... Vikar her, og ekstrahjelp der... Jeg syns hun er fantastisk flink(men det er vel mammas jobb...)

Hvem vil ikke passe denne sjarmøren da?

Barnebarnet er i barnehagen, og jeg sjøl er for tiden hjemme uten jobb... For meg er det da helt naturlig at jeg leverer/henter ungen i bhg de dagene mamma ikke kan!? Og de kveldene mamma jobber seint, jo da er det helt naturlig for meg å være sammen med barnebarnet mitt... Som oftest er jeg jo hjemme likevel, og jeg MÅ vel ikke ut å løpe de kveldene hun skal jobbe? Og hvis jeg MÅ, så får vi faktisk noen andre til å passe... Det hender seg hun jobber på lørdager også, hun er jo tross alt ekstrahjelp på butikk, og begynner hun tidlig, er det helt greit for meg at jeg også må opp når 4 åringen våkner...

Spørsmålet mitt er: Er jeg staur hakka dum? Har faktisk flere ganger fått spørsmål om hun BETALER godt? Betaler for at jeg får det privilegiet det er å være sammen med 4 åringen? Å få være til nytte? Neida, hun betaler ikke, ikke ei eneste krone! Men siden vi deler på det meste, blir det jo bedre råd for meg også, når hun tjener mer enn før, og mer enn meg... Og på den andre siden, hadde hun måtte betalt meg, hadde det ikke lønt seg..eller forresten, kan jo få henne til å sette inn litt på min konto, som jeg bruker til f.eks mat til oss alle...?

Og om dere mener jeg er dum som passer denne flotte ungen gratis, så kommer jeg til å fortsette med det, da får jeg heller vær dum! Sjøl anser jeg meg som heldig, og veit det er i en overgangsperiode...dessuten, i 4 åringens liv, er jo jeg "den andre voksne"...

Forresten, bare så det er sagt, hun veit hun er VELDIG heldig som har barnevakt... Hun hadde fått spørsmål om hun virkelig orka å bo hjemme, og hun svarte at akkurat nå var det det beste løsnings, for alle 3, som er sant..men at vi så klart savner egne hus av og til begge to... Da sa denne andre damen at hun hadde flytta lell, og mormora ville jo hjelpe til uansett??? Joda, klart mormora ville, men hun kunne ikke...jeg kunne ikke være barnevakt(gratis eller ikke...) borte hos noen andre, nå passer jeg en snill unge - i vårt felles hjem, jeg kan ha besøk, jeg kan gjøre husarbeid osv...Jeg KUNNE ikke kommet til noen andre før 8 på lørdagsmorra(eller før 7 hvis hun har tidligvakt i bhg), eller vært hjemme hos noen andre til kl halv 12 kanskje flere ganger i uka....og ikke hadde hun spurt heller, ikke så mye...så da hadde hun faktisk IKKE kunnet ha de jobbene hun har...!