På hva folk kan få seg til å si om og til andre folk...
Joda, snakker sikkert bak ryggen på folk jeg også, og må vel innrømme at jeg kan finne på å dømme folk også, med mer eller mindre grunn, dessverre er jeg ikke bedre enn som så...(så da veit dere det!)
Men likevel finnes det faktisk grenser...
Har noen venner som er tidligere narkomane, den ene ei flott dame i byen her som jeg ikke har kjent så veldig lenge, den andre en jeg kjente litt for mange år siden! Begge to er rusfrie nå!
Først til det som virkelig har opprørt meg de siste dagene! Denne dama jeg nettopp har blitt kjent med, skrev en frustrert status på FB her ei natt, det var da jeg fikk vite at hun faktisk har vært narkoman! Hun fortalte om at hennes venner blir rett og slett trakassert fordi de er venn med henne, de får "kjeft" for at de inviterer henne på bursdag, osv... Er det MULIG??? Ei flott jente, som har rusa seg FØR, er det virkelig ikke greit å være venn med henne??
Og så til han jeg etter mange år fant igjen på FB, som jeg kjente litt for noe sånt som 100 år siden(eller noe sånt...) Ut av en del statuser får jeg litt innblikk i hans liv, en som kjemper for å holde seg rusfri! Men enkelte mennesker gjør visst livet til en ennå større kamp med diverse negative utsagn!
Uansett, folkens, disse to menneskene kjemper en kamp hver eneste dag, for å holde seg rusfri, for å leve et anstendig liv osv...Er dere klar over styrken disse har? Og vilje? Er det ikke vår oppgave å STØTTE sånne mennesker? Jeg ser i alle fall ingen grunn til å gjøre noe annet, sjøl om de ikke er mine helt nærmeste... En oppmuntrende kommentar, en klem hvis det er fysisk mulig, osv..
Så om noen av dere leser dette, og kjenner noen i en sånn situasjon, vær der hvis dere kan, og i alle fall IKKE tråkk dem ned, det gjør meg så vondt å lese/høre om mobbing og trakassering for noe folk har vært!!! Gi dem et smil, et oppmuntrende ord, en klapp på skuldra e.l. Bry deg! Hvem av oss andre har et liv uten riper? Ikke jeg, i alle fall...
Og dere to jeg har skrevet om her(dere veit hvem dere er), en stor klem til dere begge, flere skulle hatt deres styrke! Dessuten...jeg bryr meg! Og vil gjerne fortsette å lese om to flotte rusfrie mennesker!
Å,, jeg vet akkurat hvordan du har det! Uansett hva, så skal folk snakke og føle seg bedre enn andre!! Håper vennene til hun var sterk nok til å stå i mot de andre såkalte vennene!
SvarSlettJa, heldigvis var de det... :-)
SlettDu må jo skjønne det at ingen fortjener en ny sjanse... er man først stempla som narkoman så er man det for resten av livet.
SvarSlettHar selv et søskenbarn som har vært og som ikke er lenger. Slike trangsynte, snevre idioter som du beskriver har man da for pokker ikke bruk for som venner. For de ER ikke venner. Ingen skal fortelle meg hvem jeg skal velge som venn, samme hvilken fortid de har - om de prøver å presse meg til å velge VEKK en venn, kan de dra til det stedet du vet, som er så varmt, vet du...
Akkurat, man fortjener jo ikke ny sjanse når man har feila...for det er det jo ikke så mange av oss som har gjort... Eller noe sånt... Nei, jeg velger nok også sjøl, og velger de jeg LIKER, ikke etter hva de er/har vært...
SlettJeg vet akkerat hva du snakker om, hvordan eks-narkomane opplever den nye rusfrie verden. Bli møtt med nedverdigene blikk og stengte dører, "Har du vært narkoman før,da kan vi ikke hjelpe deg" osv..
SvarSlettDet er en lang kamp, og ikke alle klarer det heller. Samfunnet vårt er så fiendtlig instillt mot de som vil ut av narkohelvete, Glemmer visst at de jobber med mennesker. Det er lite hjelp å få på "den lange veien".. Ja jeg er allså en mor til en flott dame, som nå har vært rusfri i 13 år, men det har vært en lang kamp for henne, og hun blir pr. i dag møtt med stygge ord og nedverdigene blikk, fordi det står i PAPIRENE hennes at hun er Eks-Narkoman. Jeg er glad jeg er moren hennes at jeg kan støtte når det trenges..og jeg er kjempestolt av jenta mi, tenk 13 år som rusfri.... Jeg er glad på vegne av alle de fine menneskene som klarer den lange veien bort fra Narko'n, vi har mye fin ungdom i dag, men noen nekter å se det.
Hilsen en mor til en Eks-Narkoman dame.
Flott at hun ble rusfri, og har holdt seg der! Og flott at mor bryr seg og er tilstede! Jeg vil tro det har vært mange, lange kamper både før og etter... Og ja, jeg har sett mange flotte ungdommer, som er der, har vært der osv, og vil da aldri la være å bry meg om dem pga det... Stå på videre!
SlettHar hørt utsagnet at den som er feilfri kan kaste den første stenen! feilfri er det ingen som er.Alle har sine svin på skogen som jeg bruker å si.Vi mennesker har en lei tendens til å heve oss over andre for å framstå som de reneste glansbilder men der har vi alle tapt.Hvorfor skal ikke slike mennesker få en ny sjangse de er jo akkurat som deg og meg ja det kunne vært deg og meg.Når en av de som tidligere har levd et annet liv enn oss A4 mennesker blir lagt merke til i media å hauset opp av kjendiser for at de har vunnet kampen da vil vi alle være deres venner for det var jo en kjendis som likte dem å da må vi følge dem som aper i den store glorifiserte verden.Nei du jenta mi(tar meg en frihet her,håper du forstår) stå på for dine gode venner,De som har kjempet en kamp å vunnet.La dem få ditt vennskap og kjærlighet for de vet hva det vil si å leve i både med og motgang.Sender deg og dine to venner en stor klem og deg en oppfordring til ikke å gi opp.
SvarSlettVar noe sånt jeg mente også, er du feilfri, så kom igjen! Og ja, så prøver man så godt man kan å vise dem rundt seg at man bryr seg... Tilfeldigvis er ikke jeg heller perfekt, men gjør så godt jeg kan...
SlettHver dag er et jævla slit kan være,sjøl om man er nykter lenge.
SlettHeia, heia Randi! Du har heilt rett. Gi folk ein sjanse, og fleire med. Støtt opp, varm dei som treng det.
SvarSlettAkkurat! :-)
Slett