Æres den som æres bør...

Twitterlua

...eller noe sånt...

Sitter her og strikker meg lue...den berømte og moderne twitterlua...

Twittersokken

Og ble med ett overveldet av dårlig samvittighet! Dette er jo Marion Louise Rindsem sin ide, og ikke minst design! Joda, jeg spurte om det var geit at jeg strikka sjøl, men sånn egentlig burde hun vel fått strikka mi også, for å tjent noen få kroner(aner IKKE hvor mye hun tar...) også på mi lue...Men gjort er gjort, og mulig jeg var ute med en liknende ide først, for jeg har faktisk strikka twitter-sokker til ei der inne, for lenge siden...

Uansett, her finner du oppskrifta på lua, som jeg meget mulig kommer til å bruke flere ganger! "bæggy huv"
Og her kan dere se Marion R sine twitterluer...

Til slutt, tusen takk, Marion, luene er flotte, og ideen var genial!

Dårlig form?

Hadde en vond opplevelse i dag...var på trening, og det var noe av det vondeste jeg har opplevd på lang tid...Og jeg må si jeg har hatt noen tanker om egen form i løpet av dagen, om det virkelig var mulig å bli SÅ dårlig form, har jo tidligere gått lengre tid uten regelmessig trening enn det har vært denne gangen...men det har aldri gjort så vondt - både å gå til trening, og å trene...

Nå tror jeg KANSKJE jeg har svaret...utover dagen/kvelden har jeg bl.anna blitt nesten stemmeløs, har begynt å hoste, litt feber, og generelt vondt over det meste...Trenger jeg si noe mer, egentlig...

Joda, har blitt lurt av forbigående dårlig form før, jeg, og våkna frisk som bare det dagen etter, så kan jo bare krysse fingrene for at det skjer i morra også! Men om det ikke skjer, ja da forklarer det i alle fall treningsforma i dag...

God natt, alle...

Narkomane venner!

Av og til blir jeg bare skikkelig forbanna...
På hva folk kan få seg til å si om og til andre folk...
Joda, snakker sikkert bak ryggen på folk jeg også, og må vel innrømme at jeg kan finne på å dømme folk også, med mer eller mindre grunn, dessverre er jeg ikke bedre enn som så...(så da veit dere det!)

Men likevel finnes det faktisk grenser...
Har noen venner som er tidligere narkomane, den ene ei flott dame i byen her som jeg ikke har kjent så veldig lenge, den andre en jeg kjente litt for mange år siden! Begge to er rusfrie nå!

Først til det som virkelig har opprørt meg de siste dagene! Denne dama jeg nettopp har blitt kjent med, skrev en frustrert status på FB her ei natt, det var da jeg fikk vite at hun faktisk har vært narkoman! Hun fortalte om at hennes venner blir rett og slett trakassert fordi de er venn med henne, de får "kjeft" for at de inviterer henne på bursdag, osv... Er det MULIG??? Ei flott jente, som har rusa seg FØR, er det virkelig ikke greit å være venn med henne??
Og så til han jeg etter mange år fant igjen på FB, som jeg kjente litt for noe sånt som 100 år siden(eller noe sånt...) Ut av en del statuser får jeg litt innblikk i hans liv, en som kjemper for å holde seg rusfri! Men enkelte mennesker gjør visst livet til en ennå større kamp med diverse negative utsagn!

Uansett, folkens, disse to menneskene kjemper en kamp hver eneste dag, for å holde seg rusfri, for å leve et anstendig liv osv...Er dere klar over styrken disse har? Og vilje? Er det ikke vår oppgave å STØTTE sånne mennesker? Jeg ser i alle fall ingen grunn til å gjøre noe annet, sjøl om de ikke er mine helt nærmeste... En oppmuntrende kommentar, en klem hvis det er fysisk mulig, osv..

Så om noen av dere leser dette, og kjenner noen i en sånn situasjon, vær der hvis dere kan, og i alle fall IKKE tråkk dem ned, det gjør meg så vondt å lese/høre om mobbing og trakassering for noe folk har vært!!! Gi dem et smil, et oppmuntrende ord, en klapp på skuldra e.l. Bry deg! Hvem av oss andre har et liv uten riper? Ikke jeg, i alle fall...

Og dere to jeg har skrevet om her(dere veit hvem dere er), en stor klem til dere begge, flere skulle hatt deres styrke! Dessuten...jeg bryr meg! Og vil gjerne fortsette å lese om to flotte rusfrie mennesker!