FB og andre SoMe

Et slags svar på  "Frå Olav Kjørven til kaffiskåler"
Da vil jeg si litt om hva sosiale medier, spesielt facebook(Twitter og blogg kom seinere for mitt vedkommende). Jeg bodde i Oslo, og livet var en god del tøffere enn jeg unner noen. En dag fortalte naboen meg om FB.. Jeg var ikke sein om å lage en profil, og på kort tid hadde jeg funnet en masse gamle venner... Da hadde jeg mer eller mindre ikke hatt kontakt med andre enn denne naboen, butikkmannen på hjørnet, samboer og datter! Døra alltid låst, JEG var vel ennå mer låst, kanskje... Og jeg satt der nede og lengta hjem...
Vel, etterhvert snakka jeg jo med disse gamle vennene mine, og følte at jeg var litt nærmere hjemme. Og den dagen vi tok den siste bestemmelsen om å flytte hjem, var det faktisk en venn på FB som skaffa meg leilighet her oppe, en venn jeg nok ikke  hadde kontakta uten FB. Jeg ble også litt mer sosial utenfor FB, og begynte faktisk å treffe mennesker i Oslo igjen også. Så jeg for min del bruker å si at FB har redda livet mitt. Ser ennå at i mitt sosiale liv er FB en viktig greie, mange avtaler blir gjort akkurat her, om kaffebesøk, om fester, osv.

Twitter fungere vel litt annerledes, her har jeg ikke så mange gamle kjente, her følger man litt mer etter interesse. Litt vanskelig i starten, men tror jeg har vært heldig med en del av de første jeg "fant" der inne. Hender seg jeg rydder litt, avfølger folk "som ikke gir meg noe". Dette kan være en god dose latter, linker til spennende og lærerike blogger, eller linker til gode artikler/reportasjer i ulike aviser og tidsskrifter - som jeg helt sikkert ikke hadde funnet uten! Jeg er så klart også med på en #kaffeskål av og til, eller jeg kan til og med sende avgårde en #fylletweet... Og jeg er ofte med på en fleip, blir gjerne med de samme folka, en føler jo at en kjenner noen av dem... Men prøver også å komme med noe fornuftig av og til... Twitter-folket er stort sett veldig hyggelige, og ser masse varme og omtanke her inne - stort med tanke på at dette er folk jeg ikke kjenner personlig! Eller kan det være bare enkle ord å skrive? For min del mener jeg i alle fall det jeg skriver til mine ukjente venner! Var forresten med på en #tweetup da jeg var i Oslo, så noen har jeg jo faktisk møtt, var hyggelig, og frister til gjentakelse, men skal prøve å ordne en her oppe etterhvert...

Blogg...her er jeg fersking, altså, og har ikke akkurat hele verden som lesere...Er fersk også på det å lese andres blogger... Forresten får jeg litt prestasjonsangst av å lese en del av disse flotte bloggene, for jeg har egentlig så mye jeg gjerne skulle ha snakka om jeg og, både når det gjelder SoMe, langtidssjuk, amming, innvandring osv...men føler at det blir litt rotete, og er litt usikker på hvor mye som er tillatt av synsing, for dokumentasjon på alt har jeg jo ikke... Var nok litt flinkere ti lå ordlegge meg skriftlig i "gamledager", er litt ute av trening!