Først: Angående gårsdagens innlegg om "mannen i mitt liv"...jeg ble nok bare sjarmert av et pent bilde av denne mannen med sitt lille barnebarn i fanget - der kom det jo fram ei side av han jeg egentlig ikke kjenner så godt! Men kom raskt ned på jorda igjen... Han vil nok alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, og det holder vel...han er ikke for meg!
Så i dag...sitter her på kurs, har nettopp bestått den første testen i Excel, superfornøyd med det...får pugge litt et par dager og så ta sertifiseringstesten....går vel bra det og da...
Hadde en liten røykepause her i stad, og begynte å analysere meg sjøl! Aner ikke om det er sunt eller ikke, og jeg kom egentlig ikke fram til noen konklusjon....Men fant ut at jeg har blitt så innmari jålete! Og lurte derfor på hvorfor i all verdens rike JEG gidder å bruke tid på sminke på morran, når jeg fikk en stil som innebærer noe annet enn JOGGESKO og joggebukse? Finner meg sjøl stadig oftere sminket, i skjørt - korte eller lange, i sko med hæler, med ringer...
Hvem pynter jeg meg for? Han kjekke som har kontor rett over gangen? Som sikkert har både dame og helt sikkert har små unger? Eller for han jeg ser en sjelden gang, men som er dritflink til å gi komplimenter? Eller for noen andre? Jeg kom vel helst fram til at det kanskje var et godt tegn på at jeg faktisk er litt friskere psykisk, jeg, og at jeg har litt behov for å se ut sånn også? For han kjekke over gangen er kjekk, men i grunn ikke min type...han med komplimentene likeså, kanskje ennå mindre min type...
Jaja...alt mulig skal en jo tenke på når en egentlig skal tenke på helt andre ting! Men ler litt av meg sjøl innimellom, jeg er jo i ferd med å få en stil...Litt godt, litt skremmende, og litt uvant!
Fortsett med å gjøre ting som du føler deg vel med, er mitt råd. Jeg er veldig lite jålete. Likevel: i perioder jeg har vært dårlig, men opplever oppgang, velger jeg farger og form med omhu. Og når folk da sier: "Så fin du er i dag." sier jeg: "Takk!" Og kjenenr at det er godt å se godt ut. Jeg trenger da ikke se dårlig ut fordi om jeg av og til er det.
SvarSlettEr faktisk i ferd med å lære å si takk sjøl... Og jo, vi vil jo se bra ut, men på dårlige dager er det jo alltid enklest å dra på joggebuksa og joggeskoa... Og etter flere år hjemme, i perioder knapt nok på butikken, er det helst slike ting en rusler rundt i, gammel vane vond å vende...
SvarSlettIkke dumt å "se ut" for egen del heller. Å få en stil er noe mange strever med.
SvarSlettTa i mot hvert eneste kompliment og legg det på minnet. Og lik deg selv, i joggebukser eller skjørt, nysminket eller med nakent ansikt.
Ha en god dag :-)