Fra å være en sprek og frisk 78 åring for bare noen uker siden, så er han nesten bare en skygge av seg sjøl nå!
Fra daglige fjellturer og møter og dugnader i idrettslag og turistforening, til det jeg så da jeg besøkte dem forrige helg - en gammel mann som satt i en stol hele helga, eneste gangen han rørte seg fra den var for å gå på do, PRØVE å spise og for å legge seg! Og til det triste synet av pappa'n min i ei seng på sjukehuset i dag...
Håper det blir bra etter disse siste 3 rundene med cellegift du skal ha, pappa...er ikke i ei seng du skal være, skal være oppi Gullsteinsdalen du, eller på Tunga, eller på et møte i Molde eller på jobb! God bedring, pappa'n min!!!!
Slik er det. Har også ein far eg er svært glad i, og veit at det minkar på dagane..
SvarSlett