Barn av regnbuen..

I dag har jeg virkelig følt for å skrive litt...

De aller fleste av oss har vel kommet i normal gjenge igjen etter den grusomme dagen 22. juli i fjor sommer... Tilbake til jobb, skole osv. Og tankene dreier seg stort sett om de daglige gjøremål, hva vi skal ha til middag, trening, jobb, henting i barnehagen osv...

Så kommer denne rettsaken, og ondskapen rett inn i alle stuer igjen, og det føles som om en går litt på halv maskin igjen, tanker svirrer rundt alle de flotte ungdommene vi har mista, alle de flotte menneskene som opplevde terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg er en stor beundrer av dere alle!!!
Ondskapen skremmer meg, for uansett hva som blir resultatet av ABB's psykiske helse, så finnes mange av hans tanker rundt omkring, i nærmiljøet til veldig mange av oss...

Noen damer satte i gang "kampanjen" "Barn av regnbuen", og 40000 mennesker deltar i Oslo, og mange også i andre byer rundt i landet. Mange kritiserte dette arrangementet i dag, men jeg greier ikke å se hva galt det kan være... Tror ikke så veldig mange tror at dette vil bli avgjørende for dommen, at ABB skulle forandre syn på verden, at dette er hevn eller noe som helst. Jeg tror de aller fleste som deltok ville stå sammen, markere, ta tilbake en sang som en mann prøvde å besudle...
Jeg satt hjemme i sofaen og så på arrangementet i Oslo på TV. "Barn av regnbuen" har aldri vært noen favorittsang, men egentlig tror jeg det kommer av at den er vanskelig å synge... Men jeg liker sangen et hakk bedre nå, og kommer meg gjennom den, med den stemmen jeg har... Og under hele sendingen satt jeg med tårer i øynene, dette var virkelig gripende! Vi står fortsatt sammen!

Beit meg merke i Eskil Pedersens utsagn: "hvis hevn er å synge en av våre fineste sanger, da er jeg for hevn"
er så enig, så enig...

Helt til slutt siterer jeg Arne Grødah l(@arnehgr på twitter): Er glad for å tilhøre fellesskapet som vil bekjempe ondskap med kjærlighet, sang og argumenter!