...i morra...

I morra er "den store dagen"...

Og nå er det kun sommerfugler i magen, ikke noe fullstendig opprør i hele meg...

Men føles som "enten eller", og det er nok enten eller...Enten takler jeg det, eller jeg takler det ikke - og det er der problemet ligger - hva om jeg ikke takler...hva gjør jeg med livet da? Og tenker ikke på vonde armer og rygger og sånt, men jobb i barneverninstitusjon kan vel være en litt vel tøff psykisk påkjenning også... Jeg tror jeg takler, jeg tror dette er noe for meg, det er dette jeg VIL!!!

Skulle jeg likevel ikke takle, ja da har jeg et nytt problem, for jeg må innstille hele meg på noe helt nytt...og finne ut ok en gang hva jeg vil bli når jeg blir stor...

Det morsomme er alle de som er overbevist om at dette virkelig er jobben for meg...som kanskje uten at de veit det har "bygd meg opp" de siste dagene! Mange av de som jeg tror kjenner meg GODT har sagt dette, så jeg stoler på dem...

Så da er det vel bare å finne senga, få seg noen timers søvn - uten å tenke på alle de snåle tinga som surrer oppi hodet mitt for tida...