Jeg har fått arbeidspraksis i en barneverninstitusjon, og det er akkurat en sånn jobb jeg har sikta mot, i mange år! Men jeg har ikke vært klar til å satse... Nå føles det litt sånn enten eller...
Jeg veit at dette er en tøff jobb...jeg veit at jeg til tider kan være tøff... Men jeg veit ikke om jeg er tøff nok NÅ? I et anfall av overmot for noen uker siden, lufta jeg tanken for min superflotte saksbehandler, og hun ringte sporenstreks og fikk ordna en avtale, og i dag skreiv jeg kontrakt, og på mandag HOPPER jeg i det...
Skummelt... men jeg er så heldig at jeg har Arbeid med Bistand i ryggen! Ser på dette som min sjanse...enten funker dette som bare det, og da har jeg store muligheter til en JOBB med LØNN etterpå... og tryggheten min, blir det for tøft kan jeg hoppe av! Og får da en ny og minst like tøff utfordring - hva vil jeg da...?
Den siste uka har bestått av opp- og nedturer, fra "endelig, nå er jeg i gang" til "nei, takler ikke, gi meg noe enklere"... Men til de jeg har fortalt om jobben, er det stort sett bare positivt å høre - "dette må da være midt i blinken for deg, vil tro du takler det utmerket"... Jeg tror litt på dem...Så nå sitter jeg her og gledegruer meg vanvittig! Jeg skal endelig gjøre det jeg har ønska, og jeg er full av tvil om jeg takler det... Fikk beskjed om at det var en normal tanke, og at hvis jeg gledegrua meg, så var det det beste! Jeg tror litt på det også...
Nå har jeg etter plana i alle fall jobb til St.hans, så får jeg se hva som skjer underveis, og i ettertid... krysser fingrer, og håper jeg er like god på å takle ungdommer som jeg tror jeg er...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar