Hvor vil du være om 10 år?
Ja, hvor vil jeg være om 10 år? Hadde spørsmålet blitt stilt for 10 år siden hadde i alle fall svaret vært noe helt annet enn der jeg er i dag...så her kan jeg vel bare skrive om hvor jeg gjerne vil være om 10 år...
Er 55 år, har ei datter på 30 og et barnebarn på 12(og kanskje flere også?)
Forhåpentligvis er jeg fortsatt her på Nordmøre, og fortsatt med barn og barnebarn i nærheten! Hvor på Nordmøre er i grunn ikke så veldig nøye - men mest sannsynlig fortsatt i ytre strøk, enten her i Kristiansund eller på vakre Tustna!
Jeg er kommet meg i jobb igjen, mest sannsynlig i 50% stilling, eller der omkring - veit ikke om jeg engang tør håpe på at jeg noen gang takler noe mer enn det!
Økonomien er kommet i orden etter kaoset, men jeg er nok fortsatt ikke rik på penger...
Foruten disse fysiske smertene, så satser jeg på at den psykiske biten er på plass igjen, så jeg slipper de store opp og nedturene. Er mer lik meg sjøl som jeg var før kræsjlandinga i kjelleren!
Forhåpentligvis har jeg truffet "verdens greieste" mann, og lever et godt liv med han...
Har omsider fått realisert boligdrømmen, eier hus/leilighet, har fått bil osv...
Har jeg fått med det vesentligste nå tro...? Den som lever får se...
Ja, hvor vil jeg være om 10 år? Hadde spørsmålet blitt stilt for 10 år siden hadde i alle fall svaret vært noe helt annet enn der jeg er i dag...så her kan jeg vel bare skrive om hvor jeg gjerne vil være om 10 år...
Er 55 år, har ei datter på 30 og et barnebarn på 12(og kanskje flere også?)
Forhåpentligvis er jeg fortsatt her på Nordmøre, og fortsatt med barn og barnebarn i nærheten! Hvor på Nordmøre er i grunn ikke så veldig nøye - men mest sannsynlig fortsatt i ytre strøk, enten her i Kristiansund eller på vakre Tustna!
Jeg er kommet meg i jobb igjen, mest sannsynlig i 50% stilling, eller der omkring - veit ikke om jeg engang tør håpe på at jeg noen gang takler noe mer enn det!
Økonomien er kommet i orden etter kaoset, men jeg er nok fortsatt ikke rik på penger...
Foruten disse fysiske smertene, så satser jeg på at den psykiske biten er på plass igjen, så jeg slipper de store opp og nedturene. Er mer lik meg sjøl som jeg var før kræsjlandinga i kjelleren!
Forhåpentligvis har jeg truffet "verdens greieste" mann, og lever et godt liv med han...
Har omsider fått realisert boligdrømmen, eier hus/leilighet, har fått bil osv...
Har jeg fått med det vesentligste nå tro...? Den som lever får se...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar