Jul igjen... :)

Jeg er et julemenneske, men minst like mye et adventsmenneske...
Hvert eneste år hører jeg folk stresse...alt som skal kjøpes, bakes, vaskes og jeg veit ikke hva...
Joda, jeg kjøper jeg og...julegaver til de nærmeste, må dessverre innse at kroppen ikke er med på hjemmestrikka til alle tantebarna mer, og at kreativiteten har en liten pause, så det blir heller ikke noe annet jeg har malt eller laga sjøl...Men blir votter til familiens yngste, og sokker... Men jeg greier faktisk å se på disse små handlerundene som kos - og takk hvem det nå er å takke for at jeg ikke har så veldig mange å kjøpe gaver til...Og takk for at jeg kommer fra en familie som ikke kjøper, og ikke forventer så alt for dyre ting...Den greia er jeg ikke med på..! I år har jeg faktisk også fornya utvalget av juleduker med et par eksemplar, men jeg MÅ ikke ha noe nytt hvert år, julepynten fra i fjor, og åra før holder i massevis...
Baka har jeg også gjort, litt pepperkaker med en storfornøyd 3 åring, og et par-tre slag utenom, bare fordi jeg har lyst, og omtrent akkurat så mange som jeg føler behov for, i tillegg til kromkakene og julebrødet jeg alltid får av mamman min. Regner med det blir mer enn nok kaker i år også...
Vasking? Har ikke vaska rundt...men har da vaska litt mer enn jeg gjør til ei vanlig helg. Men trenger jo ikke akkurat noe rundvask her, det ble gjort i juni!
Det jeg har lagt vekt på i år, er at nesten alle aktiviteter har vært tilpassa 3 åringen... HAN har laga julegaver til oldeforeldre, bestefar, mamma, tanter og kusina til mamman, som han er så glad i...han har vært med å pynta nesten hele leiligheta, og i morra tidlig tar vi juletreet...Og da er vi jammen ferdig også...
Tror jeg har blitt mer avslappa jo eldre jeg har blitt. Jeg tror det kommer av en viss periode i livet mitt, hvor jeg IKKE kunne kjøpe, kjøpe, ikke var i stand til å bake, vaske osv...? Og likevel så at vi hadde fantastisk flott jul likevel? Er ikke det viktigste at man skal kose seg? At man skal være sammen? Ha det hyggelig? Det er i alle fall DETTE jeg setter pris på!
Håper dere alle får ei flott julehøytid, med kos, glede, varme og omtanke for hverandre...med eller uten dyre gaver, ny pynt, reint hus osv...

Jeg ønsker deg nok!

Noe å tenke på for de fleste?
Fant denne på FB i dag, og deler den med dere, syns budskapet er viktig...

Far og datter ga hverandre en stor klem på flyplassen. Begge visste at dette kunne være deres siste møte – han var gammel og hadde ikke så lenge igjen, hun bodde langt unna og kunne ikke komme så ofte på besøk. Til slutt måtte hun gå til utgangen. “Jeg er glad i deg. Jeg ønsker deg nok!” sa faren til datteren. “Og jeg er glad i deg pappa. Jeg ønsker deg nok!” 

En passasjer som sto i nærheten, kunne ikke la være å spørre hva de mente, når de ønsket hverandre “nok”. “Det er en hilsen som er gått fra generasjon til generasjon i vår familie” svarte mannen. “Det betyr: Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst. Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen. Jeg ønsker deg nok lykke til at du bevarer livslysten. Jeg ønsker deg nok sorg til at selv de små gledene blir store. Jeg ønsker deg nok fortjeneste til at du får råd til alt du trenger. Jeg ønsker deg nok tap til at du er takknemlig for det du har. Jeg ønsker deg nok velkomster til at du holder ut den siste avskjeden.” 

Så i dag ønsker jeg deg nok!

JEG ØNSKER DEG NOK ♥

Dag 5 Prosjekt røykeslutt

Joda, er fortsatt fast bestemt på å gjennomføre røkeslutten min. Går litt opp og ned hvor flink jeg er med forberedelsene mine, men gjør da spede forsøk...
Hva jeg gjør? Ikke så mye annet enn at jeg forandrer litt på vanene, venter med røyk etter mat, hopper over noen av de pausene jeg tenker å ta osv... Vurderer å skifte merke også, men er ikke helt sikker på om det er noe vits...? Erfaring med det, noen?
Mer jeg bør gjøre framover? Veit jo at det noen dager i jula blir røyka MEGET lite, skal feire jul sammen med en ikke røykende/antirøykende familie, så det begrenser seg jo sjøl...
Største skåret i gleden, er at det ser mørkt ut med turen til Athen, må finne meg en ny premie, uavhengig av andre... Men hvor i all verden reiser man aleine?

Tøffe historier, del 1

Hadde en tøff opplevelse i dag, satte meg skikkelig ut... Sier vel kanskje litt om meg, og hvor langt jeg har kommet i rehabiliteringa mi.
Først var det et herlig menneske på Twitter som fortalte sin historie, jeg ble bare sittende å lese, vente på neste tweet...Og tårene var ikke langt unna gjennom hele fortellingen, vil bare si igjen: du er knakende tøff, @_iAzi_.
Etter ei lita stund kom jeg over et blogginnlegg, blogget til @FrokenYhr, som jeg leser innimellom! En kjempesterk historie av ei tøff dame!)bloggen kan du lese her)
Disse to historiene fikk tårene til å sile, tankene til å fly...og jeg fant ut at jeg måtte skrive noe, litt som svar på hvorfor verden vart så trist med det samme...
Vi har alle ei historie å fortelle, noen av disse historiene kan være tøffe ting... mange av oss har på et eller annet punkt i livet vært i "kjellern", eller på tur ned i "kjellern"... Mange av disse har store likhetstrekk, sjøl om årsakene kan være ulike, det kan være vond barndom, vold/voldtekt, krig, eller helt andre ting. Felles for alle er at livet har vært, eller er tøft!
Mitt liv har heller ikke vært en dans på roser hele veien, sjøl om jeg i grunn ikke har opplevd noe av det som er nevnt over. Problemet mitt, er at jeg IKKE greier å snakke om hele problemet...mange veit litt noen veit en del, et menneske veit vel bortimot alt, men heller ikke hun veit vel HVOR tøft dette er.
Vil ikke gå inn på så mye i denne omgangen, men årsaken til at jeg ikke greier å snakke tenkte jeg å få med, for dette tærer jo på meg sjøl også...
Når en ser seg rundt, ser en all verdens grove, stygge, triste historier. Og jeg ser ned på meg sjøl, og tenker: hva i all verden har du å klage over, det du har opplevd er jo ikke i nærheten engang! Men for meg er det vondt, jeg føler en skam uten like osv... Vil noe tro på dine problemer hvis du forteller dem? Eller vil dem tenke at dama er helt fjern som tar det på den måten? Vil noen dømme meg hvis jeg kommer med disse "små" problema mine, og forteller at dette mer eller mindre har gjort meg handlingslamma i flere år?
Egentlig er det ikke noe godt å skrive heller, ville forklare litt til disse to flotte jentene om hvorfor jeg ble så satt ut av det de skreiv, at det rippa opp noen sår, osv... Tror jeg skal prøve å skrive litt mer om dette, og kanskje få med litt mer av begynnelsen av historia mi, derfor jeg har kalt den ....del 1!

Dag 2 Prosjekt Røykeslutt

Jada, er IKKE i dag jeg skal slutte, men har begynt med forberedelser!
Har fiska etter tips i dag, og fått masse. Her er det jamme god støtte å få, dere er flotte, dere ukjente nettvennene mine - elsker dere!
Spurte spesielt etter det å tenke som en ikkerøyker i dag! Når jeg trenger en pause, bruker jeg påskuddet "røyksjuk", trenger altså å omstille meg på den, lære meg å gjøre noe annet når kroppen trenger bevegelse!  Tipsa gikk på: hent kaffe/te, drikkepause, frisk luft uten røyk, bare rett og slett at kroppen trenger bevegelse... alle tips tas med videre!
Fikk også en del andre tips:

• knaske gulrøtter, el evt anna frukt og grønt
• ofte bevegelse
• evt nikotintyggis
• bryte røykemønstret
• VASK YTTERJAKKE OG VESKER! Dette hadde vært det mest effektfulle for tipseren, sammen med en fjelltur.

Flere tips og råd tas i mot med stor takk, skal gjøre et forsøk på å oppdatere bloggen minst en gang for dag...

Små gleder!

Hva hadde hverdagen vært uten de små gledene i livet?
Ser du de små gledene? Og hva er de små gledene for akkurat deg?

Jeg prøver å se alle de små glede som faktisk er der hele tiden, selv på de gråeste og tristeste dagene... og jeg prøver å glede meg over dem...

Hverdagen består av mange tunge dager i perioder, men jeg er så priviligert at jeg får bo med de to menneskene som betyr aller mest for meg i verden! Min kjære, flotte datter, og hennes helt fantastisk herlige sønn! Gjett om det er mange små gleder da, med en 3 åring i hus...Som er like glad i mormor som i mamman sin, som kommer krypende opp i senga mi, som gir meg et kyss midt på truten, som har en herlig latter som bare barn kan ha(nesten)...Kan vel ikke sitte her og ramse opp alle gledene med en 3 åring, de aller fleste veit...;)
Og datra mi, alle de små gledene, over at jeg har vært med på å skape et sånt vesen, at hun etter tøffe år endelig ser ut til å greie veien videre, i det hele tatt:AT HUN LEVER, og er frisk og sunn!!!

Hverdagen består også av uendelig glede over utsikta mi, jeg bor jo tross alt i en vakker by, og har en fantastisk utsikt fra stuevinduet, som jeg faktisk greier å glede meg over HVER eneste dag! Jeg kan stå og nyte...i storm, i stille, i sol, i regn, og til og med i tåke - sjøl om jeg da ikke ser noe - men lar meg fascinere av det jeg veit er bak tåkeveggen...Havet, vågen, båtene...

Andre små gleder kan være som jeg opplevde i dag...å finne enpose tyrkisk pepper på pulten min...eller den glade telefonen fra datra mi over noe HUN hadde opplevd...Et smil fra noen, en klem, et møte med en venn...Jo, noen ganger er jeg så enkel at automatkaffen på jobb er en sann glede!

Jo, livet er en masse små gleder, hver eneste dag, det gjelder bare å ha øyne og ører åpne, ikke alltid vi faktisk oppdager denne...men se deg rundt...Enhver trist dag kan bli litt lysere når man ser disse små tingene...

Ha en super dag, folk! Oppdag de små gledene, hver dag...

Arbeidsavklaring

Har lenge tenkt tanken på å litt om min situasjon... Men har ikke helt funnet ut hvor mye jeg skal skrive av forhistorie, osv... I dag fikk jeg faktisk en oppfordring om å skrive om arbeidsavklaring, som jeg er på nå! Det er litt enklere, det er ferskt, personlig, men ikke for sårt, osv...

Etter lang tid utafor arbeidslivet, med et par spede forsøk på egenhånd å komme tilbake, fikk jeg endelig GOD hjelp fra NAV. De så problemet mitt, jeg greide ikke dette uten hjelp, jeg jobba for mye, og det sa jo selvfølgelig litt stopp igjen, og med mindre jobb ble det jo problem med penger... Endelig respons fra NAV, og jeg ble søkt inn på arbeidavklaring hos attføringsbedriften Varde her i Kristiansund. Allerede på det første møtet ble jeg mektig imponert av denne bedriften, og tenker på den vanvittige kompetansen de sitter på! Med ca 120 ansatte, og ca 200 "brukere" til en hver tid...

Jeg starta opp like etter påske, på såkalt kreativ avdeling, her produseres en del ting til egen butikk, og det er meninga at vi "brukerne" skal prøve litt forskjellig. Alle er jo forskjellige, vi kan forskjellig, vi greier forskjellig. Alt avhenger litt av hvorfor vi er der...noen har gått på en psykisk smell, noen har vondt i ryggen, noen har hatt kreft, osv...

Litt om opplegget: i samarbeid "bruker", bedrift og NAV blir man enig om arbeidstid(og avdeling - litt etter interesse), og arbeidsoppgaver osv... Jeg påstår at dette er et "lavterskeltilbud", når man kommer inn av døra blir man tatt godt i mot, man får beskjed om at i justerer arbeidstid omtrent på dagen, er man sliten, har ekstra vondt, eller lignende er det ikke noe mas om å stå på, men oppmuntring til å ta det med ro, ta den tida en trenger, eller i verste fall gå hjem. Som saksbehandleren på Varde sa: "Vi er her for deg, DU bestemmer, vi hjelper til med tilrettelegging, og er her for å støtte". Min opplevelse er at dette stemmer! For mange er jo ikke jobben i seg sjøl det viktige på veien tilbake, men rutinene, det sosiale osv. Noen blir på dette "første" trinnet i lang tid, som syns dette er mer enn nok. For min egen del, syns jeg det etterhvert ble lite givende, og sa i fra om dette. Jeg er nå søkt inn på Arbeid med bistand, hvor jeg regner med å komme i gang på etterjulsvinteren. I mellomtida er jeg fortsatt på Varde, men på skoleavdelinga, hvor jeg gjør noe så spennende som å ta datakortet, etter eget ønske.  Saksbehandler på NAV oppga noen summer over hvor mye penger som er "satt av" til hver person på arbeidsavklaring, til kurs, eller evt utdannelse. Husker ikke disse summene, men opptil 3 års utdannelse KAN du få. Har også fått en muntlig lovnad om å slippe å være hjemme i ventetiden, mellom datakurs og jobb, men det er ikke helt avklart pr i dag.

Alt i alt har dette vært en flott opplevelse for meg, har fått nye venner, nye gode bekjente, blitt litt mer sosial også på fritid. Opparbeider meg det jeg kaller "jobbselvtillitt" igjen. Har hatt en flott saksbehandler på NAV, en ennå flottere en på Varde. Jeg vil tro det er "lettere" for alle å hjelpe akkurat DEG hvis du på forhånd har tenkt godt gjennom hva du vil, hva du ikke vil, kjenne at du kanskje vil ha begrensninger du ikke engang liker å ha, osv. Lettere å finne ut hva som blir mest riktig for deg! Og viktig at du sier i fra hvis det opplegget du får først ikke passer, hvis det blir for mange timer, eller for lite timer, osv.

Veit ikke så mye om hvordan dette er andre steder, men jeg håper de fleste steder har en slik bedrift en kan begynne i, har nok vært gull verdt for mange her i byen/distriktet i alle fall! Og har du noen spørsmål, så bare spør, jeg skal vel klare å holde dere oppdatert om hvordan neste etappe blir også!

Prosjekt RØYKESLUTT

Ja, du leste riktig...

Jeg har muligens vært stor i kjeften i dag, og gått offentlig ut med at jeg skal SLUTTE Å RØYKE!!! Først vart det en liten avtale med en vilt fremmed på Twitter, deretter offentliggjorde jeg hele greia til venner og familie på Facebook. Så må vel bare klare å gjennomføre mitt andre nyttårsforsett...mitt første var i fjor da jeg hadde som mål å komme meg mer ut av huset, treffe gamle og nye venner - det klarte jeg med glans! 

Jeg har allerede bestemt hva premien skal være for denne røykeslutten(foruten bedre kondis og andre helsefordeler), nemlig en tur til Athen(ikke svikt nå, #gullfrekka...) Og da jeg fortalte om plana til min kjære datter, så var det bare: bestill den turen så fort du kan, du, mamma!

Så da tenkte jeg jo å prøve å holde dere oppdatert med hvordan dette skal gå, og hvis noen har gode tips, tas de i mot med stooor takk!

Religion i bhg/skole

Satt seint i går kveld å fulgte halvveis med på en twitterdiskusjon om Islamisering i skole/bhg eller noe lignende...Gjorde meg en del tanker om dette ut i fra hva jeg veit, og hva jeg kanskje føler på området...

Norsk skole og barnehage har i veldig mange år hatt en såkalt kristen formålsparagraf. Denne ble forandra i 2008, og det heter det er kommet en mer livssynsnøytral paragraf. Dette er bra! Som en del Islamfiendtlige uttaler er dette en del av islamiseringen av Norge...Vel, i mange år før jeg hørte om islamisering, har vel norske humanetikere vært en større pådriver for dette enn muslimer?

Og forkynning i skolen ble borte allerede i mønsterplana av 1972. Da jeg hørte dette første gangen trodde jeg ikke mine egne ører, dette var nemlig samme året jeg begynte på skolen, og vi har i alle fall bedt fadervår gjennom hele skoletida...Personlig har jeg ikke hatt noe i mot dette, og har spurt en del andre(som jeg vil påstå er "mindre" kristne enn meg) om hva de mener..ingen har reagert... Er likevel helt enig i at dette ikke skal være i skolen i dag, for det første pga lovverket, men også med tanke på at det faktisk ofte er flere ulike religioner i en klasse. 

Å undervise i datidens kristendomsfag eller nåtiden religionsfag er nok ikke noe enkel sak, hvor går grensa til forkynning? Da jeg studerte religion ved DMMH i 1999-2000, ble det sagt at ikke kristne lærere gikk oftere over streken for forkynning enn kristne lærere...tror for mange det er ei hårfin grense, kanskje både for lærer og elev?

Så i dagens skole/bhg... Jeg er vel så gammeldags, så konservativ, så kristen og så norsk at jeg mener kristendom og kristen kultur bør ha en god plass i norsk skole. Ikke for at dette er eneste rette religion, eller viktigere, eller noe sånt, men alle som bor i Norge bør faktisk lære hva de norske høytidene er, hva massevis av vår kultur bygger på osv... Utover dette bør det for all del være en grundig undervisning i andre religioner, og kulturer, for at vi skal vite mest mulig om naboer, klassekamerater, kollegaer osv... 

Vi som er førskolelærere, lærere, og kanskje også skolebokforfattere veit bare så alt for lite... I de bhg jeg har jobba var det naturligvis juleforberedelser, påskeforberedelser og sånt. Hadde jeg holdt meg frisk og i jobb videre, hadde jeg nok innført det samme for de andre religionene som var representert(Islam, Hinduisme, Buddhisme). Jeg begynte bra, snakka med foreldrene, og andre ansatte, for å fortelle om min uvitenhet, "jeg vil gjerne fortelle barna om de viktige høytidene i alle religioner, men tenger hjelp for å få det riktig". Dessverre kom jeg aldri lengre, dels pga meg sjøl, som etterhvert bare eksisterte "på overflata", dels pga de jeg jobba sammen med som ikke delte min begeistring på området... Tror videreføring av et sånt prosjekt hadde vært lærerikt for alle, barn og voksne, og inkluderende for alle som ikke er kristne! Tror det blir lenge til spesielt den norske jula forsvinner fra bhg/skole, og minst like lenge til de andre religionene får like stor plass. Men den norske jula er jo ikke så mye religion som kultur? Har ikke hatt noen i bhg som ikke tar med julegavene og julepynten ungene lager, men lite kristelig dette da... 

Det jeg ville fram til, er at i alle fall av det jeg har sett, er det ikke noe fare for islamisering, heller for lite kunnskap, det er heller ikke noen fare for det norske, tror mange ikke kristne setter pris på deler av de kristne høytidene jeg...(min eks som er muslim, født og oppvokst i Beirut, er vokst opp med juletre i hjemmet). Større fare for at "vi" ikke får lært nok om alle de andre, så vi kan ta del i deres gleder og sorger...

(dette ble som sagt en blanding av fakta(som ikke er dokumentert) og synsing...)

Viser til bloggen Islam i Norge for dokumentasjon og mer utfyllende tekst!

Rørt til tårer...

Her sitter jeg tidlig en fredagskveld, aner fred og ingen fare... DA ringer telefonen, og som den "pysa" jeg er svarer jeg jo ikke når jeg ikke kjenner nr, men fikk jo ei meld fra mobilsvar like etter...
Joda, ei venninne jeg ikke har snakka med, eller sett på 5-6 år! Kjære, vakre, snille gode Naima mi, gjorde jammen kvelden lysere...
Og åssen hadde hun "funnet" meg etter alle disse åra? Joda, hun hadde tilfeldigvis lest den vakre bloggen til @valgerd, som jeg hadde kommentert. Så takk til deg, også...:)

Moralpolitiet

Følger en liten debatt på Twitter nå, om dette Moralpolitiet som "herjer" på Grønland... Med @somalieren, @LouizaLouhibi og etterhvert @sidensvansen og noen til!

Tenkte å komme med noen spørsmål, og tanker rundt dette, men vanskelig på bare 140 tegn!

For det første: Jeg tror så absolutt at dette "moralpolitiet" finnes, og at noen blir plaga av disse! 

Jeg tror jeg selv har vært heldig, fra den tida jeg bodde i området. Var samboer med en muslim, men så absolutt ingen muslim sjøl. Vel, jeg har heller ingen spesielle svin på skogen fra denne tida, tror nok ingen som så meg hadde noe å utsette på hva jeg gjorde! (Snill pike!)

De som blir plaga, er det stort sett dere med innvandrerbakgrunn, gjerne muslimer? Er/var det nok for meg å være meg sjøl, på godt og vondt? Ingen som hadde spesielle forventninger til meg som norsk? Jeg hadde ei somalisk venninne som fortalte at hun fikk "kritikk" av sine egne fordi hun av og til møtte venninnene ute, derfor jeg tenker slik - at det er lettere å dømme dem som ikke følger de "gjeldende regler" innenfor miljøet? Altså f.eks at jenter er utendørs uten følge av en mannlig slektning? 

Jeg merka jo også en del snakk, "han er ikke bra", "hun er ikke bra" osv i "mitt miljø, også... og da ble det nok helt andre kriterier på hva som er bra og ikke enn jeg har...Og vi hadde nok noen diskusjoner om dette...Uten at vi kanskje ble helt enig! 

Men et slags moralpoliti finnes vel overalt, kanskje ikke like ivrige i tjenesten overalt, men har dere vært på landsbygda i Norge? Vel...jeg har bodd der også, og gjør du noe annerledes enn det vanlige, bør du gå stille i dørene... En av grunnene til at jeg velger byen som bosted...

Tror jeg har flere spørsmål, men kommer ikke på noen, fint om dere kommenterer...

Adventstid...

"Hele huset vasket fra tak til gulv. Julegardinene nystrøket, dukene klare, adventstjerna lyser vakkert, pinnekjøttet straks ferdig tørket. Samme er fenalåret. Lammerull, sylte og div julepålegg klart. Alle syv slagene ferdigbakt, pepperkakehuset pynta i følge med vakker julemusikk. Snøen daler ned i skjul, og vi venter på julens egentlige budskap i kirkens fred og ro. Deilig er jorden.
Og så våknet jeg ..."


Denne statusen fant jeg hos ei venninne fra barne- og ungdomsåra på FB i dag! Den sier litt om hva som forventes av oss fram mor jul... Selv har jeg etterhvert stoppa litt opp, tenkt litt mer over hva som er nødvendig osv...
Fortsatt baker jeg, om ikke 7 slag, så i alle fall noen. Har til og med begynt, med noen pepperkaker sammen med barnebarnet på 3 - i dag, og det var veldig hyggelig! Og skal vel etterhvert få noen flere sorter i boks. Det hører jo med... Adventsstaken og stjerna er også på plass, og julegardinene på kjøkkenet. Regner med noen spørsmål fra mamma om jeg har tenkt å skaffe meg nye julegardiner snart, mine er jo opptil flere år, og får nok også det evinnelige spørsmålet om mye julekopper, de er jo ennå eldre... Men nei, jeg liker faktisk julekoppene mine, veldig godt faktisk, og de blir brukt vel en mnd i året... 


Har levd noen år med ekstremt dårlig råd(og ja, godt under fattigdomsgrensa i Norge), og da måtte vi nok senke standarden litt også i jula.  Og det har i grunn ikke vært noe problem! Man MÅ ikke kjøpe ny julepynt hvert år. Man trenger ikke fråtse om man koser seg med god mat og drikke! Etter at økonomien har stabilisert seg noe, er vi fortsatt der, vi har litt ekstra, men kjøper IKKE så veldig mye mer enn til vanlig, litt nøtter, litt frukt, og litt ekstra pålegg! Julemiddag har vi alltid fått til, men den er jo stort sett på tilbud!


Ellers så har jeg lært at julegavene ikke trenger å koste skjorta for å falle i smak! Tantebarna elsker f.eks å få hjemmestrikka sokker eller luer! Egentlig er de heldige som får noe uansett, for egentlig har vi avtale om å slutte ved konf.alder. Koselig med en liten oppmerksomhet likevel, syns jeg! Og jeg veit dem setter pris på det de får! 


Ellers bruker jeg adventstida til skikkelig kos! Lager litt "ting og tang", julegaver, julepynt osv...baker litt når jeg finner ut av det... Og hender seg til og med at jeg vasker litt ekstra! Nei, blir sjelden rundvask her, hvorfor skulle jeg det? Er da vel mye hyggeligere å vaske rundt i løpet av vår og sommer? Men blir sjølsagt vaska litt mer enn til vanlig helg, har tatt de fleste skuffer og skap på kjøkkenet, bare fordi jeg hadde lyst(og det trengtes litt).


Så når jeg hører folk snakke om julestress, at jula er så dyr osv, kjenner jeg at jeg blir litt småsint! Den blir så stressende og dyr du VIL at den skal være! Men så koselig å ta fram hobbykassene, enten aleine eller sammen med unger, så koselig det kan være å bake noen kaker, hyggelig å tenke ut hva en skal kjøpe til akkurat den personen, så vedkommende skjønner at jeg er glad i dem - uten at jeg bruker så mye penger..


Og når først jula kommer? Vel...garanterer at det er minst like koselig her, sjøl om ikke taket er vaska, sjøl om vi har samme julepynten i år også(forresten ikke helt sant, for jeg har MER pynt enn jeg har plass til, så det blir variert), sjøl om vi ikke har kjøpt de dyreste gavene, verken til andre eller oss som er i huset...Jula og førjulstida har blitt kosetid, og flere burde hoppa av stresset og kjøpepresset, det er deilig...Og sjøl om jeg ikke er den "beste" kristne i Norge, så føles det litt riktigere for meg, å ta vare på familie, slappe av og nyte sammen!



Helt til slutt en liten innrømmelse: Jeg stresser ofte lillejulaften, for da skal alt blir ferdig, men det hører med...;)

FB og andre SoMe

Et slags svar på  "Frå Olav Kjørven til kaffiskåler"
Da vil jeg si litt om hva sosiale medier, spesielt facebook(Twitter og blogg kom seinere for mitt vedkommende). Jeg bodde i Oslo, og livet var en god del tøffere enn jeg unner noen. En dag fortalte naboen meg om FB.. Jeg var ikke sein om å lage en profil, og på kort tid hadde jeg funnet en masse gamle venner... Da hadde jeg mer eller mindre ikke hatt kontakt med andre enn denne naboen, butikkmannen på hjørnet, samboer og datter! Døra alltid låst, JEG var vel ennå mer låst, kanskje... Og jeg satt der nede og lengta hjem...
Vel, etterhvert snakka jeg jo med disse gamle vennene mine, og følte at jeg var litt nærmere hjemme. Og den dagen vi tok den siste bestemmelsen om å flytte hjem, var det faktisk en venn på FB som skaffa meg leilighet her oppe, en venn jeg nok ikke  hadde kontakta uten FB. Jeg ble også litt mer sosial utenfor FB, og begynte faktisk å treffe mennesker i Oslo igjen også. Så jeg for min del bruker å si at FB har redda livet mitt. Ser ennå at i mitt sosiale liv er FB en viktig greie, mange avtaler blir gjort akkurat her, om kaffebesøk, om fester, osv.

Twitter fungere vel litt annerledes, her har jeg ikke så mange gamle kjente, her følger man litt mer etter interesse. Litt vanskelig i starten, men tror jeg har vært heldig med en del av de første jeg "fant" der inne. Hender seg jeg rydder litt, avfølger folk "som ikke gir meg noe". Dette kan være en god dose latter, linker til spennende og lærerike blogger, eller linker til gode artikler/reportasjer i ulike aviser og tidsskrifter - som jeg helt sikkert ikke hadde funnet uten! Jeg er så klart også med på en #kaffeskål av og til, eller jeg kan til og med sende avgårde en #fylletweet... Og jeg er ofte med på en fleip, blir gjerne med de samme folka, en føler jo at en kjenner noen av dem... Men prøver også å komme med noe fornuftig av og til... Twitter-folket er stort sett veldig hyggelige, og ser masse varme og omtanke her inne - stort med tanke på at dette er folk jeg ikke kjenner personlig! Eller kan det være bare enkle ord å skrive? For min del mener jeg i alle fall det jeg skriver til mine ukjente venner! Var forresten med på en #tweetup da jeg var i Oslo, så noen har jeg jo faktisk møtt, var hyggelig, og frister til gjentakelse, men skal prøve å ordne en her oppe etterhvert...

Blogg...her er jeg fersking, altså, og har ikke akkurat hele verden som lesere...Er fersk også på det å lese andres blogger... Forresten får jeg litt prestasjonsangst av å lese en del av disse flotte bloggene, for jeg har egentlig så mye jeg gjerne skulle ha snakka om jeg og, både når det gjelder SoMe, langtidssjuk, amming, innvandring osv...men føler at det blir litt rotete, og er litt usikker på hvor mye som er tillatt av synsing, for dokumentasjon på alt har jeg jo ikke... Var nok litt flinkere ti lå ordlegge meg skriftlig i "gamledager", er litt ute av trening!

Berit!

I dag og i kveld har folk snakka mye om ho Berit, stormen som vi alle venta på... Jeg har også venta, og til å begynne med gleda jeg meg litt, en skikkelig storm er egentlig noe som hører til...Og det er så lenge siden jeg har opplevd det! Men så plutselig kom jeg på at egentlig er jeg livredd skikkelig storm, i tillegg til at jeg for første gang i livet er "den voksne", og at vi bor i et trehus helt aleine! Jeg som har bodd i blokk eller hatt flere voksne rundt meg, sånne som ikke er like pinglete som meg! Vel...på FB og Twitter så jeg at alle var plaga av Berit, men her har vi så vidt hørt at det blåser! Har ikke engang trengt å holde igjen verandadøra når jeg har lurt meg til en røyk! Sånn foreløpig SKUFFENDE, og i alle fall ingenting å være redd for, men så er det vel utover natta nå ho Berit skal virkelig nå land...
Men om ikke Berit kom, så kom Tor, og han liker jeg ennå mindre!!! Og han kom til gangs, det blinka og buldra, gatene rundt vart mørklagte, og halve huset her også! Og det var da ingen som hadde fortalt meg at han skulle komme!
Så konklusjonen? Mannfolka kommer her og ødelegger alt, damene er snille og rolige, tar hensyn til "redde" damer... ;-)
 Se noen bilder her, her  og her...

Onsdag!

Onsdag er en av ukas fridager! Og som oftest forsvinner den i ingenting, den også...Men i dag hadde jeg jammen en avtale! Lunsj-date med ei venninne! Tenk, at vi som bor i denne lille byen er nødt til å planlegge så godt for å få til å treffes! Og ingen av oss lever med den berømte tidsklemma, engang... Joda, vi er på jobb, men utover det er vi vel ganske ledige... Uansett...ble en hyggelig lunsj!
Etter lunsjen vurderte jeg å bare stikke hjem, for å gjøre ingenting, da jeg møter ei gammel venninne som var på impulsiv bytur, så da blir det en kopp kaffe med henne også!
Men da MÅTTE jeg hjem for å lage middag, skulle jo ha mitt tantebarn på middag i dag, og det er jo ikke så ofte lenger - var faktisk hver onsdag forrige skoleår - må jo sørge for at unge hybelboere får skikkelig middag av og til... Og det er jo alltid hyggelig å ha ungdommer på besøk, hun drar jo med seg kjæresten på besøk til tante også!
Så vart det til en forandring en dag med litt innhold! Tilbake til hverdagen med jobb, henting av barnebarn i barnehagen og sånt i morra...så får vi se hva fridagen fredag bringer!!!

Tanker i dag...

Først: Angående gårsdagens innlegg om "mannen i mitt liv"...jeg ble nok bare sjarmert av et pent bilde av denne mannen med sitt lille barnebarn i fanget - der kom det jo fram ei side av han jeg egentlig ikke kjenner så godt! Men kom raskt ned på jorda igjen... Han vil nok alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, og det holder vel...han er ikke for meg!

Så i dag...sitter her på kurs, har nettopp bestått den første testen i Excel, superfornøyd med det...får pugge litt et par dager og så ta sertifiseringstesten....går vel bra det og da...

Hadde en liten røykepause her i stad, og begynte å analysere meg sjøl! Aner ikke om det er sunt eller ikke, og jeg kom egentlig ikke fram til noen konklusjon....Men fant ut at jeg har blitt så innmari jålete! Og lurte derfor på hvorfor i all verdens rike JEG gidder å bruke tid på sminke på morran, når jeg fikk en stil som innebærer noe annet enn JOGGESKO og joggebukse? Finner meg sjøl stadig oftere sminket, i skjørt - korte eller lange, i sko med hæler, med ringer...
Hvem pynter jeg meg for? Han kjekke som har kontor rett over gangen? Som sikkert har både dame og helt sikkert har små unger? Eller for han jeg ser en sjelden gang, men som er dritflink til å gi komplimenter? Eller for noen andre? Jeg kom vel helst fram til at det kanskje var et godt tegn på at jeg faktisk er litt friskere psykisk, jeg, og at jeg har litt behov for å se ut sånn også? For han kjekke over gangen er kjekk, men i grunn ikke min type...han med komplimentene likeså, kanskje ennå mindre min type...
Jaja...alt mulig skal en jo tenke på når en egentlig skal tenke på helt andre ting! Men ler litt av meg sjøl innimellom, jeg er jo i ferd med å få en stil...Litt godt, litt skremmende, og litt uvant!

Mannen i mitt liv?

Sitter med litt idiotisk, irriterende hjerteklapp!!!
For over 25 år siden møtte jeg en gutt...vi ble gode venner, til og med venner med spesielle fordeler... Og jeg var vel litt forelska også... Likevel ble vi aldri kjærester! Vi var vel egentlig enige om det, uansett følelser, for vi innså vel begge to at vi ikke egentlig passa sammen...? Vel, kontakta dalte litt, jeg fant en annen, han fant ei anna... I denne perioden rakk vi begge å få barn, er vel ca et år mellom døtrene våre! Så tok begge forholda slutt omtrent samtidig, og vi tok opp igjen kontakten, som om vi aldri hadde tenkt på noen andre... Jeg flytta fra  der vi bodde for å studere, og kontakta dalte litt igjen, og vi traff begge nye partnere... Og sånn gikk åra... med lite kontakt i "opptatte" perioder, litt tettere i de ledige... Og gjett om jeg har vært bestemt på å bli ferdig med han!!!!! Og trodd mange ganger opp gjennom åra at jeg var det også...Er jo fortsatt overbevist om at vi overhodet ikke kunne overlevd som par!!! Siste episode sammen med han var ganske tøff for meg, det var vel derfor vi ikke fortsatte...Første gang jeg møtte han etter ganske mange år, var mens han lå i ei sykeseng full av ledninger...Da jeg besøkte han på sykehuset, men ikke kona hans...som han flytta fra før vi møttes igjen neste gang noen uker seinere! Vel, kontakten dabba av seg sjøl, og jeg bestemte meg for at nok er nok! Og det har gått bra, vi har snakka litt på telefon, som gode venner skal gjøre, men ikke noe mer! Nå har det gått noen mnd siden sist vi hadde kontakt, og jeg har ikke savna, i grunn ikke tenkt på han engang... så setter dumme meg seg ned og kikker på bilder på FB, og han er akkurat like lite pen som før, bare litt eldre...har blitt bestefar, og selvsagt ny dame...Og hva i h...skjer??? Joda, ser bilder og hjertet mitt hopper omtrent ut av kroppen!!! Jeg blir sint på meg sjøl, men kan ikke noe for det...Er bare så vanvittig glad i den mannen(og verste av alt er at han egentlig er en drittsekk, tom broren hans, som er like glad i han som meg sier det...)! Og nei, skal ikke sende han noe melding, skal ikke se på bilder, tror ikke jeg skal snakke med bror engang(han har lik latter). Jeg kan bare ikke, kan ikke gå gjennom livet å vente på den mannen, kan ikke gråte flere tårer, kan ikke savne, han må UT AV SYSTEMET...hvordan gjør man det???

Min lille engel!

Er så fornøyd! På den før omtalte Osloturen drista jeg meg endelig til den tatoveringa jeg har ønska meg i mange, mange år! En engel...
Munnen er litt rar, men ellers er jeg storfornøyd!
(og barnebarnet på 3 mener bestemt det er et bilde av mamma!)

I Oslo!

Gikk helt greit å komme til Oslo igjen...men fy, så stressende det er her... Litt deilig likevel å tusle rundt på Grønland, litt her og der... Eneste som liksom mangler nå er en tur i gode, gamle Tøyengata - den er litt mi...
Får vel ta en tur i løpet av helga!
Uansett er jeg vel ferdig med å gi Oslo skylda for alt, og kan komme å gå uten nag! Var vel tross alt det viktigste med hele turen det! Men lengter uansett ikke tilbake!
Så de to første dagene har vi egentlig ikke gjort noe annet enn å rusle litt rundt, shoppa litt og tatt både trikk og t-bane(og buss), til 3 åringens store fryd!
Så i morgen blir en litt mer aleine-dag! Starter dagen med min første tatto! Har jo ønska meg en engel i snart 20 år - endelig blir det! Så blir det ut på en bitteliten kjolejakt! Før jeg avslutter dagen med tweetup, blir jo spennende å gå på fest med en masse mennesker en bare veksler 140 tegn med...De fleste er nok mer ukjente enn kjente uansett...
Resten av helga er fortsatt ikke planlagt, men håper da på noe venninnetreff, og kanskje til og med en kaffekopp med en som engang var bestekompisen - av den typen man føler det var i går en prata sist når vi snakkes etter flere mnd og år...

Hus til salgs...

Huset jeg bor i, og ikke minst trives i, er til salgs... Litt trist, men håper i det lengste på en ny eier som fortsatt skal leie ut, og en eier som er like hyggelig som den "gamle"! Litt rart å sitte å se på bildene fra huset...så pent og ryddig det virka hjemme hos oss...Ble faktisk imponert...

Her er huset! Og for all del, ikke kjøp hvis du ikke vil leie ut videre til meg...

Mer glede enn grue...

Osloturen nærmer seg med stormskritt, om 2 døgn sitter vi på bussen til Oppdal, for å rekke nattoget nedover! Og takk og pris, jeg er litt roligere, sjøl om det fortsatt er litt blanda følelser!

Men pappan min er bedre, så slipper i alle fall å tenke på om han har det bra(tenker jo på det uansett, men ikke på samme måte)...
Billettene er bestilt, så det er liksom ingen vei tilbake, bare å konsentrere seg om at turen skal bli BRA! Og det blir den da? Skal besøke "gulljenta" mi, venninna til datra som har vært, og er, som en del av familien. Jeg skal møte venner fra da jeg bodde der, rusle rundt på hyggelige plasser og mimre, kanskje jeg stikker innom Tweetup også mens jeg er der, og møter masse Twitter-bekjente? Åsså må man jo shoppe LITT, i gamle favorittbutikker som ikke finnes her...Og sist, men ikke minst - jeg reiser jo med verdens beste familie, datter og barnebarn!

Joda, flere gleder enn sorger akkurat nå!

Osloturen!

Skal til Oslo! For første gang på 3 år...Har lenge kjent at jeg har lyst tilbake, men nå føles det litt som om kroppen stritter i mot! Noen egentlig grunn? Det var i Oslo livet gikk i stå! Det var fra Oslo familien kom og henta meg før vi gikk fullstendig til grunne. Det var i Oslo "alt det vonde/triste" i livet skjedde! Så forholdet til Oslo er ikke akkurat som det burde være... Men må tilbake! Jeg har jo masse gode minner, mange plasser i Oslo jeg elsker(og savner), mange venner jeg vil treffe igjen, osv...
Har vondt i magen, svetter, har prøvd og funnet en GOD grunn til ikke å reise. Men finner ingen, og det blir vel sunt for meg, håper jeg, å finne ut at Oslo er flott, sjøl om det ble tøft å bo der nede. Vel...får samle krefter, satse på at det blir en enklere prosess neste gang, at dette blir som å reise tilbake til "åstedet"...men vondt er det akkurat nå...

Klagesang...

Hater å klage, men bare må...
Nå gikk jo alt ganske bra... Har kommet godt i gang med arbeidsavklaringen, fant ut at jeg trengte ennå bittelitt større utfordringer, og er dermed søkt inn på arbeid med bistand som neste trinn på veien tilbake til en evt jobb igjen. Kroppen har vært sånn noenlunde til å leve med, har ikke tatt fram krykker på lenge, har greid det meste med armer, og ryggen har vært lite kranglete. Og ikke minst, føler den psykiske biten er på vei oppover!

Og hva skjer? "Alt" ramler i hodet på meg, trykker meg ned...og joda, er vant med opp- og nedturer, men den siste tida har jo nedturene vært kortvarige. Litt sånn dårlige dager-greier bare... Men nå er jeg, om ikke nede for telling, så kjenner jeg at ting er tunge igjen, alt føles meningsløst, vanskelig, skummelt, og slitsomt. Og kroppen? Ha...ene arma er nesten fullstendig ubrukelig i kveld, sitter her og trykker med ei hånd...Håper ikke resten blir kranglete og nå da...og at det hjelper med noen dager på ferie...

Da skal jeg ikke plage noen med noe mer klaging i kveld, bare noen ganger en må...

Kosedag...

Hadde en del vage planer for fridagen min i dag, men for tida er det jo egentlig ingenting som blir som jeg vil...så i dag vart det kosedag INNE, med sykt barnebarn! Men for en hyggelig og avslappende dag vi har hatt, mormor og gullet! Han er bare LITT syk, og har bare smila, kosa, lekt og sett litt på tv,¨. Mormor har slappa av, kost, twitra og vaska! Åsså hadde vi så klart ei lita malestund på kjøkkenet, og noen små sangstunder innimellom... Godt å være hjemme da, og godt at han ikke er verre...

Votter!

Har vært familiens ubestridte dronning på området hjemmestrikka ullsokker, men har nå kasta meg på votter til de små gullungene... sånne deilige som toves!
Her er det første paret jeg har strikka og tova, som sjølsagt er til barnebarnet... Er i gang med par nr 2 som skal være julegave til ei lita "gammeltantesnuppe"...

Pappa'n min!

Jeg har det litt trist for tida...pappa'n min er sjuk!
Fra å være en sprek og frisk 78 åring for bare noen uker siden, så er han nesten bare en skygge av seg sjøl nå!
Fra daglige fjellturer og møter og dugnader i idrettslag og turistforening, til det jeg så da jeg besøkte dem forrige helg - en gammel mann som satt i en stol hele helga, eneste gangen han rørte seg fra den var for å gå på do, PRØVE å spise og for å legge seg! Og til det triste synet av pappa'n min i ei seng på sjukehuset i dag...
Håper det blir bra etter disse siste 3 rundene med cellegift du skal ha, pappa...er ikke i ei seng du skal være, skal være oppi Gullsteinsdalen du, eller på Tunga, eller på et møte i Molde eller på jobb! God bedring, pappa'n min!!!!

Luftforandring?

Trenger luftforandring...Å neida, ikke sånn å forstå at det er dårlig luft her, verken inne eller ute...men trenger luft fra et anna sted i verden...Snart tre år siden jeg flytta hjem til Nordmøre, og det lengste jeg har vært etter det? Joda 1 helt døgn i Trondheim...åsså så klart noen dager på Tustna og 1 helt døgn i Molde og 1 på Averøya... SÅ med andre ord . JEG TRENGER FERIE!!! ALEINE!!! Bort fra alt og alle, bare slappe av, kose meg og ikke gjøre noe, tenke på noe eller noe som helst...
Og hva hindrer meg i dette? Massevis...

• PENGER! Ferie koster penger, uansett hvordan en vender og vrir på det...(gidder nemlig ikke ta med teltet i skogen nå på denne tida av året...)og penger er mangelvare.
• Aleine? Joda, hadde vel vært godt, men da hadde jeg vel brukt telefonen opptil flere ganger daglig bare for å spørre hvordan dem hjemme har det, og når jeg ikke hadde vært i tlf, hadde jeg tenkt på dem. Dessuten trur jeg egentlig det hadde blitt litt kjedelig etter et par dager. Så den aleineturen kunne jeg vel tatt på ei hytte i nærheten for ei natt eller no sånt..
• Ferie? Da bør en vel ha fri? Og for en som går på tiltak gjennom NAV, blir penger ennå mer mangelvare...

Så hva gjør jeg da??? Sitter her og går på veggen? Eller prøver å se lyst på livet likevel? Satser på sistnevnte, og kanskje jeg rett og slett finner på å ta den hytteturen på Gullsteinsvollen ei natt...Og en skikkelig fest snart, så er vel dama litt på plussen igjen, tenker jeg!

Randi gjør ting hun ikke kan...

Så er det på'n igjen da! At jeg skal i ilden å gjøre noe jeg egentlig IKKE kan(i alle fall ikke så veldig godt)...
På onsdag skal jeg på en såkalt Make-upkveld med Oriflame, og selvfølgelig blir jeg ikke engang spurt, bare "beordra" til å legge sminken på ei av gjestene!!! Jaja...håper jeg får anledning denne gangen også til å ta ei jeg kjenner godt... Men ikke bare skal jeg legge på sminken! Jeg må snakke om hva jeg gjør, hvorfor jeg gjør, og om produktet!!!

Jeg venter på KURS, men det tar visst tid å få til! I grunn burde jeg funnet et menneske og øvd meg på, og samtidig øvd meg på å skravle om hva jeg holder på med...Men skitt au, gikk bra sist, så får håpe det blir bra denne gangen også...

Byen min

Måtte bare ut å gå en tur i ettermiddag...her er noen bilder

fra byen min!

Mellomverftet

småbåthavna

Smia fiskerestaurant

Sundbåten som legger til kai på Piren

Kirklandet kirke

Vanndamman, i bakgrunnen skimter vi Bestemors hage

Dette er bare et lite utvalg av den vakre byen, og den fine turen jeg rusla...Jeg lærte til og med litt på turen min:

1. trenger skikkelig kamera!

2.trenger skikkelig gode sko!

"Mitt favorittbibliotek"

Så kom omsider utfordringa fra Caroline... og denne gangen fikk jeg oppgava "Mitt favorittbibliotek". Og jeg som ikke har noe favoritt da??? Er storforbruker av bøker, men en dårlig "kunde" på biblioteket... Men jeg drømmer om EGET bibliotek...

Har en god del bøker, og jeg greier nok aldri å slutte å kjøpe, dessuten er vi to bokgale, og kjøper litt, både jeg og datra mi...Men plass? Nei, alt for liten...Har ei arva bokhylle, men den er IKKE stor nok til å romme alle bøkene... Ganske masse står dessverre på lager... Drømmen er en tur på Ikea, for å handle inn MANGE Billy bokhyller, nok til å romme alt...Med egen avdeling til Hobbybøker, barnebøker, kokebøker, div fagbøker, romaner osv,osv..

I forbindelse med biblioteket jeg vil ha hjemme, skal det være minst en god stol med godt leselys ved siden av. Slik at det blir fristende å bruke det også... Siden jeg har mange hobbybøker, og liker å holde på med ting og tang, kan biblioteket mitt gjerne inneholde et stort bord med muligheter til diverse hobbyaktiviteter for store og små...

Sjølskryt!

Av og til har jeg sånn vanvittig behov for litt skryt...og når ingen gjør det, må jeg vel bare gjøre det sjøl! For i dag er jeg veldig fornøyd med meg sjøl...

For dagen starta helt forjævli, om jeg får bruke sånne ord...først strevde jeg noe innmari med å komme meg opp av senga, og starta med smertestillende, stokk stiv i hele kroppen! Sjelden SÅ ille, og ennå sjeldnere at jeg starter med piller...

Men hadde jo noen vage planer om å få litt orden på huset, slik at jeg slipper på fredag! Så jeg begynte sånn forsiktig(etter noen kopper kaffe) med litt smårydding på kjøkkenet, litt klesvask osv...Vel...for å gjøre resten av historien kort: huset er gullende reint, jeg har unngått husleieøkning, nesten alle klærne er vaska...OG utpå kvelden her fikk jeg jammen ånden over meg, og fikk malt en akvarell, og laga mønster jeg skal bruke på noen sokker jeg strikker!

Og åssen går det med den stokk stive kroppen??? Armene er jo ikke bra, men resten fungerer bedre enn på lenge...

På tide med forandring???

Har visst helt umerkelig kommet inn i en fase hvor jeg ser nødvendigheten av forandring...

Her er noen av forandringene jeg har vurdert den siste tida!

1. Vurderer med jevne mellomrom å gå i kloster...når jeg har savna å ha en mann/kjæreste/elsker litt for lenge, kommer disse tankene, kan jo like godt leve i sølibat bak klostermurene, som utafor...og hver gang jeg offentliggjør dette, treffer jeg jo en kjekk kar...så det ble ikke kloster og sølibat denne gangen heller...

2. Alle røykere vil vel før eller siden vurdere å slutte og røke? I alle fall fikk jeg det for meg i dag, at kanskje det er på tide å starte den prosessen nå...vi får se!

3. Har i hele mitt liv gått i fornuftige sko, og er DRITTLEI!!! Så nå ønsker jeg meg et part med minst 8 cm høye hæler! Ryggen og beina er jo likevel ferdig, verre blir det ikke med sånne sko... dessuten er jeg sikkert så fornuftig at disse blir brukt MEGET sjelden!

4. Har vurdert framtiden...og hva jeg i første omgang må gjøre for å komme videre rent karrieremessig...Utdannelsen er god, så mens jeg tenker videre - begynner jeg på Datakurs på mandag, deretter regner jeg med å få en såkalt arbeid med bistand jobb, for å få verdifull praksis i nytt yrke. I tillegg har jeg noen planer om å gjøre minikarriere av en mine hobbyer...og regner med Oslo-tur for Make-up instruktørkurs!(og det i seg sjøl er stooor forandring i livet mitt - jeg som helt til for ca 1 år siden har gått uten sminke i sikkert 10-15 år)

5. Andre forandringer jeg ønsker meg, er sjølsagt å få trent mer, komme seg oftere ut på tur bli flinkere husmor, få meg kjæreste osv...men det er jo tanker som er der HELE tida...

Der var i hovedsak store og små forandringer som er vurdert, noen vurdert og forkasta andre vurderes fortsatt og noen på vei til å gjennomføres!

Maling og sånt

Jeg liker å tegne, male, og lage alt mulig rart...anser ikke meg som spesielt flink eller talentfull, men har vel noen ting jeg setter litt mer pris på enn andre... Spesielt for noen år siden malte jeg masse, brukte det som terapi i en tøff periode i livet... Her er LITT av det jeg har på samvittigheten..

fant to flotte fjær en gang vi var på tur...måtte gjøre noe ut av dem...

blyanttegning, fra det ene stuevinduet mitt en på Sinsen...

måtte ha en plass å henge (nesten)all ørepynten min...

englebildet mitt

ting og tang jeg har plukka ute på tur i fjære og i skogen

"Fiskeri"

Ny utfordring fra Caroline, denne har jeg faktisk tenkt på i mange dager...ikke noe enkel oppgave denne gange, gitt...Fiskeri...

Som ei dame fra kysten, fra et sted hvor mange har levd av fiskeri, skulle jo egentlig temaet være så vanvittig opplagt! Men jeg veit så veldig lite... Jeg veit at rundt omkring både på hjemplassen min og i kommunene rundt finnes fiskemottak, både som er i drift, men dessverre er de fleste nedlagt...Jeg veit at de som lever, og ikke minst levde av fiskeri reiste til Lofoten på etterjulsvinteren, men at resten av året nok hadde sine steder også. Noen dreiv med fiske kun til eget hushold, og de rodde ut på de plassene som vi fortsatt bruker - men vi bruker dem ikke for at vi må ha mat, men for å kose oss p

å fisketur...Og jeg veit at det ikke finnes mange yrkesfiskere igjen langs kysten....

Jeg kunne så klart skrevet et mer politisk følsomt innlegg, men for å gjøre det troverdig, måtte jeg innhentet en masse opplysninger, fakta, håndfaste bevis osv...dette er om den moderne måten fiskeri blir bedrevet - fiskeoppdrett langs kysten...eller som jeg også vil kalle det - kystkulturdreperen...Men jeg veit at om jeg hadde spurt om dette, så hadde jeg sikkert kunnet skrive bok, og det orker jeg ikke i kveld!

Men det finnes også annet fiskeri...vi fisker etter opplysninger, vi fisker etter komplimenter, vi fisker etter et smil, osv...Dette er den type fiskeri jeg bedriver mest, og kan mest om, men syns igrunn ikke dette er verdt å skrive om akkurat i kveld ;-)

Bokspørsmål...

Fant disse spørsmåla i bloggen til Awnia , og måtte bare henge meg på...

Favorittbok i barndommen?

Er det mulig å ha ei favorittbok fra barndommen??? Regner med jeg hadde ei ny favorittbok hvert år, minst...

Hva leser du nå?

Nå driver jeg og pløyer gjennom bøker som står her og allerede er lest, i helga er det Señor Peregrino, av Cecilia Samartin.

Dårlig bokvane?

Jo, lager eselører...

Verste boka du har lest?

Kan ikke komme på noen verre enn Sult...

Beste boka du har lest i år?

Wow...aner ikke...leser så ufattelig mange gode bøker, og om de er lest i år, eller i fjor...

Favorittforfatter?

Isabell Allende, er vel øverst, men kunne vel nevnt en god del flere som "favoritter" også...

Favorittbøker?

Åndenes hus, Arn-triologien, Shantaram osv...kommer jo litt an på humør og slikt...

Kan du lese på bussen?

Ja

Hvor er din favorittplass å lese på?

Leser nok mest på senga, men er jo ikke så dumt å krølle seg i sofaen, eller ute i solveggen...

Hva tenker du om å låne bort bøker?

Liker det i grunn ikke, har nok vært uheldig noen ganger, men byttelåner med noen få, av og til...

Lager du eselører i bøkene dine?

Ja, gjør nok det...spesielt i pocketbøkene mine...

Skriver du noen gang i bøkenes marg?

Nei...

Hvilket språk foretrekker du å lese på?

Norsk!

Hva får deg til å elske en bok?

Elsker så mye forskjellig, at jeg egentlig ikke aner...men tror kanskje det er viktig med minst en god latter, og minst en runde med tårer...

Favorittgenre?

Samme som med bøker, kommer helt an på tid, sted, sinnstilstand osv...

Genre du leser sjeldent (men skulle ønske du leste mer av)?

Poesi

Favorittbiografi?

Ingen, leser sjelden biografier

Har du noen gang lest en selvhjelpsbok?

tja...